Infrapatellar bursitt: Årsak, symptomer og behandling

I denne teksten ser vi nærmere på infrapatellar bursitt (slimposebetennelse under kneskålen), inkludert årsaker, symptomer og behandling. Artikkelen er skrevet av fysioterapeut Eirin Enersen fra Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi som har en sterk faglig interesse for utredning, behandling og rehabilitering av bursitt (slimposebetennelser).

Hva er infrapatellar bursitt?

Bursitt, også kalt slimposebetennelse, er en akutt eller langvarig betennelse i en slimpose. En slimpose er en liten gelèlignende sekk som vanligvis inneholder en liten mengde væske. En slimpose ligger strategisk plassert mellom sene og enten ben eller hud, og virker friksjonsdempende og bidrar til smidig bevegelse mellom tilstøtende strukturer. Slimposebetennelse forekommer oftest i områder med mye belastning, som kneet, skulderen, albuen eller i hoften (Maffulli et al., 2024). Infrapatellar slimpose beskytter patellarsenen i kneet når du bøyer og strekker kneet, ved å gjøre det mulig for senen å gli jevnt og fritt over leggbenet under bevegelse. Dette bidrar til en normal knefunksjon.

Vi har to infrapatellare slimposer:

• Den overfladiske infrapatellar slimposen ligger mellom huden og fremre del av patellarsenen, rett nedenfor kneskjellet. Denne slimposen reduserer friksjon under kneling eller ved strekk av kneet. Denne kan være spesielt utsatt for irritasjon som følge av direkte trykk eller gjentatte små traumer (Hasan et al., 2025).
• Den dypere infrapatellare slimposen ligger mellom bakre del av patellarsenen og fremre del av leggbenet, og reduserer friksjon når kneet strekkes. Irritasjon i denne slimposen kan oppstå som følge av gjentatte bevegelser eller overbelastning av senen, for eksempel hos idrettsutøvere som driver med eksplosive aktiviteter. Gjentatte mikrotraumer kan føre til inflammasjon i denne slimposen og gradvis smerteutvikling (Hasan et al., 2025).

Årsak til infrapatellar bursitt

Infrapatellar bursitt kan være årsaken til fremre knesmerter, men ofte er det slik at det er flere årsaker som overlapper. Flere faktorer kan nemlig bidra:

• Traume og repetitiv belastning
  En av de vanligste årsakene til at man får irritasjon i den overfladiske slimposen er gjentatte skader som følge av langvarig knestående stilling eller traume over fremre del av leggbenet. Dette gjelder særlig i yrker som innebærer mye kneling (Jain, Nayak, Ansari, & Patro, 2021; Hasan et al., 2025). Ved irritasjon i den slimposen som ligger dypere, er det ofte grunnet gjentatt belastning mellom patellarsenen og fremre del av leggbenet. Dette kan ofte oppstå hos idrettsutøvere som driver med eksplosive aktiviteter. Overbelastning bidrar til mikrotraumer og inflammasjon i slimposen (Hasan et al, 2025).
• Inflammatoriske leddsykdommer
  Sykdommer som revmatiod artritt, urinsyregikt og pseudogikt kan utløse slimposebetennelse (Maffulli et al., 2024). Ved slike sykdommer kan bursitten oppstå spontant, og behandlingen må ofte kombineres med systemisk behandling av den underliggende sykdommen.
• Biomekaniske og muskulære ubalanser
  Endret belastningsfordeling over kneleddet kan bidra til økt mekanisk stress på den infrapatellare slimposen. Nedsatt ankelbevegelighet (særlig redusert dorsalfleksjon), svakhet eller mangelfull kontroll i hofte- og setemuskulatur (gluteus medius og maximus), samt nedsatt eksentrisk kapasitet i quadriceps kan føre til økt fremoverskyvning av kneet og høyere belastning på patellarsenen og dens feste mot tibia. Dette kan igjen øke kompresjon og friksjon mot den dype infrapatellare bursae, særlig ved aktiviteter som knebøy, løp, hopp og retningsendringer. Over tid kan slike biomekaniske forhold bidra til irritasjon, mikrotraumer og inflammasjon i slimposen

Symptomer og funn ved infrapatellar bursitt

Når vi undersøker smerter i kneet vil vi også vurdere andre relevante strukturer, slik som bevegeligheten i hoftene dine. Her er karakteristiske symptomer vi gjerne ser ved infrapatellar bursitt:

• Lokale smerter og ømhet rundt slimposen: Smertene sitter foran i kneet og nedenfor kneskålen, og forverres ofte av kneling, hvis du strekker ut kneet, bøyer kneet eller ved gange i trapper (Hasan et al., 2025; Khodaee, 2017). Smerten kan variere fra mildt ubehag til skarp, stikkende smerte. Det er vanlig å kjenne at smertene øker etter fysisk aktivitet eller etter lengre perioder med belastning.
• Hevelse kan være tilstede under kneskålen ved irritasjon av den overfladiske slimposen (Maffulli et al., 2024; Hasan et al., 2025).
• Redusert bevegelighet kan være tilstede ved akutt bursitt (Khodaee, 2017). Bevegeligheten er som regel bevart med mindre det oppstår fibrose eller involvering av nærliggende strukturer (Hasan et al., 2025). En kan oppleve stivhet tidlig på dagen eller etter hvile, noe som kan påvirke gangmønsteret midlertidig.

Behandling av infrapatellar bursitt

De fleste tilfeller med slimposebetennelse vil bli bedre med konservativ behandling som inkluderer aktivitetstilpasning, tilpassede øvelser, fysikalsk behandling og fysioterapi. Ved vedvarende betydelig smerter og redusert funksjon grunnet slimposebetennelsen, kan kortisoninjeksjon vurderes (Hasaen et al., 2025). Valg av behandling avhenger av symptomvarighet, alvorlighetsgrad og i hvilken grad tilstanden påvirker daglig funksjon og aktivitetsnivå. Tidlig igangsatt konservativ behandling gir ofte best prognose og kan forhindre utvikling av langvarige plager.

Tilpasset aktivitet og aktivitetsmodifikasjon

Det er nødvendig å tilpasse og redusere smerteprovoserende aktiviteter for å minimere belastningen på den irriterte slimposen. Dette innebærer å unngå aktiviteter som forverrer symptomene. I dette tilfellet vil det være hensiktsmessig å unngå langvarig knesittende stilling og eksplosive aktiviteter som løp og hopp (Maffulli et al., 2024; Hasaen et al., 2025). Aktivitetstilpasning betyr ikke fullstendig hvile, men å finne et nivå av aktivitet som tillater bevegelse uten å forverre smerte eller inflammasjon. Gradvis tilbakevending til belastning anbefales når symptomene avtar.

Fysioterapi og tilpassede øvelser

Hovedmålet med øvelser som en del av behandlingen, er å redusere smerte, opprettholde god bevegelighet, forebygge sekundær stivhet og unngå tap av muskelstyrke. Øvelsene bør tilpasses individuelt og justeres basert på smerterespons, funksjonsnivå og fremgang over tid. Riktig veiledning kan bidra til trygg progresjon og bedre resultater på lang sikt.

Laserbehandling (terapeutisk laser)

Terapeutisk laser kan redusere smerte, dempe betennelse og støtte vevsheling (De Oliveira, Johnson, Demchak, Tomazoni, & Leal-Junior, 2021). Dette gjør at det blir lettere å bevege kneet og gradvis gjenoppta vanlige aktiviteter.

Det er viktig å vite at terapeutisk laser er en del av et helhetlig behandlingsopplegg, sammen med treningsveilednng, belastningsjustering og annen rehabilitering. Det er et nyttig tiltak for symptomlindring og kan være svært gunstig i perioder der smerter begrenser aktivitet og øvelser.

Håndtere den underliggende årsaken eller sykdommen

Som nevnt kan en medvirkende årsak til slimposebetennelse være urinsyregikt eller revmatoid artritt. Disse behandles ved å håndtere denne underliggende sykdommen (Khodaee, 2017).

Smertestillende og  NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler)

Smertelindring som paracet eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kan være nødvendig for å redusere smertene, og kan være nyttig i den akutte fasen. Dette kan gjøre det lettere å utføre daglige aktiviteter og øvelser. Disse medikamentene kurerer ikke selve tilstanden, men de kan hjelpe med å redusere symptomene. De bør brukes kortvarig, og du må alltid rådføre deg med lege før du starter på medikamenter.

Kortisoninjeksjon

Kortisoninjeksjon kan vurderes i de mest alvorlige tilfellene hvor man ikke responderer på konservativ behandling, og det ikke har gitt tilstrekkelig symptomkontroll (Maffulli et al., 2024). Problemet med dette er at det ikke adresserer selve årsaken til slimposebetennelsen, og det er derfor en høy risiko for tilbakefall. Dessuten er det godt dokumentert at kortisoninjeksjoner skader nærliggende senevev, og gir økt risiko for avrivninger og skader.

Operativ behandling

Dersom konservativ behandling og kortisoninjeksjon ikke fører til bedring etter en lengre periode, og den hemmer funksjonen i stor grad, kan kirurgi vurderes. Dette går ut på å fjerne slimposen (Maffulli et al., 2024; Khodaee, 2017).

5 anbefalte øvelser ved infrapatellar bursitt

Øvelsene som er beskrevet her er ment som veiledende tiltak for å styrke muskulaturen rundt kneet hos de med knesmerter. Hver person har ulik funksjon og smerteopplevelse, og det ideele er individuell tilpasning av øvelser, belastning og progresjon. For å sikre et treningsprogram som er tilpasset og effektivt for den enkelte, anbefales det å ta kontakt med en av våre behandlere. Dette gjør det mulig å tilpasse øvelsene etter egen funksjon, forebygge forverring av symptomer og oppnå best mulig effekt av treningen.

1. Bevegelighetsøvelse for kneet

Sitt på en stol og bøy kneet så langt det går uten at det gjør vondt. Strekk deretter kneet rolig ut igjen. Øvelsen skal ikke gi smerte. En slik øvelse bidrar til å vedlikeholde leddfunksjon og redusere stivhet.

2. Isometrisk styrke av fremside lår

Sitt på en stol med en vegg/dør fremfor deg. Press forfot inn mot veggen/døra slik at lårmuskelen strammer seg. Hold spenningen i 5-8 sekunder. Slapp deretter av i 5 sekunder før du gjentar. Isometrisk kneekstensjon brukes for å styrke lårmuskelen uten å belaste kneet med bevegelse. Øvelsen kan redusere smerte, bedre muskelkontroll og gjøre kneet mer stabilt, spesielt når kneet er ømt eller irritert.

 3. Hofteabduksjon

Ligg på siden med det nederste benet bøyd, og det øverste benet holdes strakt. Løft det øverste, strake benet rolig opp. Tærne skal peke rett frem, og ikke opp mot taket. Styrke av hoftemuskulatur gir bedre dynamisk kontroll av benets posisjon og kan indirekte redusere unødig belastning på kneet.

4. Liggende benløft

Ligg på ryggen med det ene benet bøyd og det andre strakt. Stram låret på det strake benet, og løft det opp til samme høyde som det bøyde kneet. Senk benet kontrollert ned igjen. Øvelsen styrker lårmuskelen og hoften uten å belaste kneet mye. Øvelsen hjelper deg å få bedre muskelkontroll og støtte rundt kneet.

5. Mini squat (kort knebøy)

Stå med føttene i hoftebreddes avstand. Bøy knærne litt, som om du skal sette deg ned på en stol. Press deg opp igjen til stående. Knærne skal peke samme vei som tærne, og reis deg tidligere opp om smerter i kneet oppstår.

Øvelsen styrken lårmuskulatur og setemuskulatur. Dette er en øvelse som inkluderes etter akutt smerte har avtatt. Ved økte smerter bør du avvente øvelsen.

Viktig å huske på

Ved utførelse er litt ubehag greit, men du skal ikke kjenne skarp, intens smerte. Du skal heller ikke ha tydelig smerteøkning etter trening. Juster ned antall repetisjoner eller ta en pause dersom smertene i kneet blir mer irritert etter trening og det ikke avtar innen 24 timer. Det er nemlig et tydelig tegn på at summen av belastning har blitt for mye. Å trene med minibånd kan også være veldig nyttig hvis du er rammet av bursitt i kneet. Nedenfor ser du en video hvor idrettskiropraktor Alexander Andorff viser et eksempel på slik trening (programmet tar 16 minutter hvis du ønsker å prøve det – og du kan følge med i sanntid).

Oppsummering

Infrapatellar bursitt er en betennelse i slimposen under eller foran patellarsenen, som gir smerter foran i kneet, ofte forverret av kneling, hopping eller trappegange. De fleste tilfeller behandles effektivt med konservative tiltak som aktivitetsmodifisering, fysioterapi, fysikalsk behandling og smertestillende. Øvelser som bevarer bevegeligheten og muskelstyrken anbefales for å opprettholde funksjonen. Tidlig og riktig behandling gir som regel god prognose og hjelper deg tilbake til normale aktiviteter.

Spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Hei! Klar for å ta aktive grep mot plagene? Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Vår klinikk finner du på Lambertseter i Oslo, bydel Nordstrand.
Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon, for utredning og behandling hos oss, så har vi også døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg. Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg og gjør alt for å hjelpe deg hele veien til mål – slik at du kan få en bedre hverdag med mindre smerter.

«Vi fokuserer først på en grundig funksjonell og klinisk undersøkelse for å finne årsakene til dine plager. Deretter jobber vi målrettet med aktive behandlinger (hands on) og rehabiliteringsøvelser – slik at du skal oppnå best mulige resultater.

Ikke i Oslo? Vi har flere klinikker i Norge.

Hvis du ikke er i nærheten av Oslo, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge. Se oversikt nedenfor:

Akershus: Eidsvoll Sundet

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Les også:

• Slimposebetennelse i skulderen (subakromial bursitt)
• 20 fase-spesifikke øvelser mot frossen skulder
• Deltoideus triggerpunkter: Muskelknuter ytterst på skulderen
• 4 øvelser mot slitasje i kneet
• 6 trygge øvelser mot knesmerter

Kilder og forskning

• Maffulli, N., Longo, U. G., & Denaro, V. (2024). Bursitis. BMJ Best Practice. Bursitis – Symptoms, diagnosis and treatment | BMJ Best Practice
• Jain, M., Nayak, M., Ansari, S., & Patro, B. P. (2021). Infrapatellar bursitis presenting as a lump. BMJ Case Reports, 14(5), e243581 Infrapatellar bursitis presenting as a lump – PMC
• Khodaee, M. (2017). Common superficial bursitis. American Family Physician, 95(4), 224–231. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28290630/
• Hasan, M., Berkovich, Y., Khatib, M., Steinfeld, Y., Sleiman, A., Ben Zvi, L., Abu Alhija, A., Ginesin, E., & Yonai, Y. (2025). Knee bursae: A comprehensive review of clinical evaluation, imaging differentiation, and the expanding role of biologic therapies. Cartilage. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12619696/
• De Oliveira, M. F., Johnson, D. S., Demchak, T., Tomazoni, S. S., & Leal‑Junior, E. C. (2021). Low‑intensity LASER and LED (photobiomodulation therapy) for pain control of the most common musculoskeletal conditions. European Journal of Physical and Rehabilitation Medicine, 58(2), 282–289. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9980499/
• Coverbilde: iStockPhoto / fotograf Narongrit Doungmanee (lisensiert bruk)