Patellofemoralt smertesyndrom: Smerter foran i kneet

Har du smerter foran i kneet – ofte i og rundt kneskålen? Da kan det være patellofemoralt smertesyndrom (PFSS). En av de vanligste årsakene til knesmerter hos både aktive og mindre aktive personer.

Det er viktig å være klar over at denne tilstanden ofte forveksles med løperkne (runners knee). Mens PFSS gir smerter foran i kneet, er løperkne (iliotibialbånd-syndrom) lokalisert på utsiden av kneet. Dette skillet er avgjørende for riktig behandling og opptrening.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som ligger bak smertene, hvorfor de oppstår, og hva du faktisk kan gjøre for å få bedre knefunksjon.

Kort fortalt om patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom kjennetegnes av diffuse smerter foran i kneet – ofte i og rundt kneskålen, og tidvis bak den.

Typiske situasjoner som provoserer smertene:

• Trapper
• Knebøy
• Jogging og løping
• Å sitte lenge med bøyd kne (kontorstilling)

Smertene oppstår ofte som følge av økt belastning over tid, kombinert med redusert kontroll og styrke i samspillet mellom hofte, lår, kne og ankel. Ved PFSS er også quadriceps-senen ofte svært delaktig.

Vår fagkompetanse – dine knær

Ved våre klinikker jobber flere av våre klinikere aktivt inn mot idrettslag og idrettsutøvere. I eksplosive sporter som håndball forekommer det relativt ofte skader på knærne slik som Jumpers knee, løperkne, patellofemoralt smertesyndrom og meniskskader.

Mange glemmer at knesmerter faktisk kan behandles med moderne behandlingsmetoder slik som trykkbølgebehandling og laserterapi – kombinert med mer tradisjonelt muskelarbeid og leddbehandling. I tillegg er det naturligvis essensielt med riktige øvelser som passer dine knær.

Meta-analyser (den sterkeste formen for forskning) har vist at trykkbølge har godt dokumentert effekt mot tendinopatier (seneskader og senebetennelser) i knærne.¹ Meta-analyser har også konkludert med at terapeutisk laserterapi har også dokumentert effekt mot kneartrose og bruskskader.²

Ved å kombinere aktive teknikker med rehabiliteringstrening vil mange oppnå både raskere, bedre og mer langvarige resultater.

GODE TIPS: Senere i denne guiden om PFSS viser vi deg et treningsprogram med anbefalte øvelser (med video). Du kan også lese mer om boken «Sterkere og Friskere Knær» skrevet av idrettskiropraktor Alexander Andorff – hvor du får et dypdykk i hvordan knærne fungerer – og hva du selv kan gjøre for å få det bedre.

BESTILL TIME HOS OSS

Telefon: 62 80 90 30

Og er du ikke i nærheten av klinikken vår i Oslo? Vi har flere klinikkavdelinger i Norge – blant annet på Eidsvoll Sundet, Råholt, Jessheim og Grimstad. Se hele oversikten her.

I denne artikkelen vil du lære mer om:

1. Årsak: Hvorfor får man disse smertene i kneet?
2. Symptomer og kliniske tegn
3. Klinisk undersøkelse: Hvordan stiller man diagnosen?
4. Behandling: Hva fungerer best?
5. Hva kan du gjøre selv? (+ video med øvelser)

1. Årsak: Hvorfor får man disse smertene i kneet?

De vanligste årsakene inkluderer:

• Økt eller feilbelastning over tid
• Manglende belastningsstyring (for rask progresjon i aktivitet)
• Redusert styrke i hofte- og setemuskulaturen (spesielt gluteus medius)
• Muskelubalanser i lår og hofte
• Endret bevegelsesmønster

Moderne forskning viser at hofte- og bekkenkontroll spiller en sentral rolle i utviklingen av PFSS. Ikke bare lokal belastning i kneet.

Hva skjer i kneet?

Patellofemoralt smertesyndrom handler om samspillet mellom:

• Patella (kneskålen)
• Femur (lårbeinet)

Når dette samspillet ikke fungerer optimalt, kan det føre til økt belastning på strukturer rundt kneskålen. Dette gir ikke nødvendigvis en strukturell skade, men heller en tilstand med redusert vevstoleranse og feilbelastning.

Quadricepsmuskulaturen er en nøkkelfaktor (men bare en del av løsningen)

Foran på låret finner vi quadricepsmuskulaturen. Denne er delt inn i fire deler:

1. Rectus femoris (den store hovedmuskelen på framsiden av låret)
2. Vastus lateralis (muskeldelen på utsiden)
3. Vastus medialis (muskeldelen på innsiden)
4. Vastus intermedius (ligger bak rectus femoris)

Quadricepsmuskulaturen spiller en viktig rolle i knefunksjonen – og da spesielt i kontrollering av kneskålen. Men i dag vet vi at man må se hele bevegelseskjeden, særlig hofte og bekken, for å forstå og behandle tilstanden effektivt.

Typiske funn kan inkludere:

• Overbelastning i rectus femoris og vastus lateralis
• Underaktivitet i hofteabduktorene
• Redusert stabilitet ved ettbeinsbelastning

2. Symptomer og kliniske tegn

De fleste opplever smerter foran i kneet. Ofte rundt eller bak kneskålen. Smerten beskrives gjerne som diffus og vanskelig å peke nøyaktig på, og kan variere fra verkende til mer stikkende ved belastning.

Vanlige symptomer inkluderer:

• Smerter foran i kneet, særlig ved aktivitet
• Økende smerter ved belastning som trapper, knebøy og løping
• Ubehag etter å ha sittet lenge med bøyd kne (ofte kalt “kinosmerter”)
• Vondt ved gjentatte bevegelser som bøying og strekking av kneet
• Følelse av at kneet “svikter” eller ikke helt stoler på belastning

For mange vil symptomene komme gradvis, og ofte i sammenheng med økt aktivitetsnivå eller endringer i treningsbelastning.

Sirkeltegnet: En sterk indikasjon på PFSS

Et klassisk klinisk tegn ved patellofemoralt smertesyndrom er det som ofte omtales som sirkeltegnet.

Når pasienten blir bedt om å vise hvor smerten sitter, vil mange instinktivt legge hånden rundt kneskålen og tegne en sirkel over fremre del av kneet,i stedet for å peke på ett spesifikt punkt.

Dette skyldes at smerten ved PFSS som regel er diffus og sprer seg i området rundt og bak kneskålen, fremfor å være lokalisert til en helt konkret struktur.

Sirkeltegnet kan derfor være et nyttig klinisk hint, og skiller seg fra flere andre knediagnoser hvor smerten ofte er mer presist avgrenset. For eksempel ved senebetennelser eller meniskskader.

Hvem rammes?

Patellofemoralt smertesyndrom er svært vanlig, spesielt blant aktive personer. Typiske trekk:

• Hyppigere hos kvinner
• Vanlig i alderen 15–40 år
• Ofte relatert til løping og idretter med høy belastning (fotball og håndball)

Godt tips: Lær mer om knærne dine i denne boken (skrevet av Alexander Andorff)

Hei! Lei av vonde knær? Idrettskiropraktor Alexander Andorff her. Etter over 15 år med pasientmøter, foredrag og dypdykk i forskningen rundt knehelse, har èn ting blitt veldig tydelig for meg: Kneet er en av strukturene mange av oss tar for gitt. Det finnes fortsatt for lite forståelse for nettopp hvor viktig denne strukturen er for hele kroppen og hverdagsgleden vår.

Denne eBoken (trykket fysisk utgave finnes også snarlig) ble til fordi jeg ønsket å bidra med en guide til deg som ønsker forbedret knehelse og som ønsker å faktisk forstå hvordan det henger sammen.

Alexander Andorff – her avbildet i forbindelse med en podcast-innspilling

Denne eBoken gir deg ikke bare en dyp forståelse. Den gir deg også konkrete øvelser og tiltak du kan starte med med en gang.

Øvelsene er nøye valgt for å bygge styrke, bedre kontroll og gradvis redusere smerter. På en trygg og gjennomførbar måte. Dette er en 84 sider lang guide for deg som vil forstå kroppen din – og ta kontroll over egne knesmerter. Du kan se en rekke utdrag fra boken via lenken nedenfor her.

Vennlig hilsen, Alexander

Kjøp e-Boken «STERKERE OG FRISKERE KNÆR» her (DinHelsebutikk.no)

3. Klinisk undersøkelse: Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen patellofemoralt smertesyndrom stilles som regel basert på en grundig sykehistorie og en funksjonell klinisk undersøkelse. Et viktig poeng er at diagnosen i stor grad er klinisk, og ikke avhengig av bildediagnostikk.

Hva kan jeg forvente på førstegangskonsultasjonen hos dere?

Ved førstegangsvurdering vil man blant annet kartlegge når smertene oppstår, hva som provoserer dem, og hvordan de har utviklet seg over tid. Typiske funn er smerter ved belastning på bøyd kne, samt redusert toleranse for aktiviteter som trapper, løping og knebøy.

Den kliniske undersøkelsen fokuserer på hvordan kneet fungerer i samspill med resten av kroppen. Dette inkluderer både styrke, bevegelighet og kontroll i bevegelsesmønstre.

Slik kan undersøkelsen være

Vanlige elementer i undersøkelsen er:

• Vurdering av kneets bevegelighet og smerterespons
• Funksjonelle tester som knebøy og ettbeins knebøy
• Observasjon av hofte- og bekkenkontroll under belastning
• Palpasjon rundt kneskålen og tilhørende strukturer

Vi benytter også ortopediske tester

I tillegg benyttes ofte spesifikke ortopediske tester for å undersøke for diagnosen, blant annet:

• Clarke’s test (patellar grind test)
• Kompresjonstest
• Vurdering av patellas bevegelighet (tracking)

Det er viktig å være klar over at ingen enkelt test alene kan bekrefte diagnosen. I stedet baseres vurderingen på en samlet klinisk helhetsvurdering. Bildediagnostikk som MR eller røntgen er som regel ikke nødvendig, men kan være aktuelt ved mistanke om andre skader eller dersom pasienten ikke responderer som forventet på behandling og opptrening.

Våre kiropraktorer innehar henvisningsrett til bildediagnostikk, og sykmeldingsrett, dersom dette vurderes medisinsk indisert.

4. Behandling: Hva fungerer best?

Ved patellofemoralt smertesyndrom oppnår man som regel best resultater når behandlingen kombinerer målrettet opptrening, belastningsstyring og relevante kliniske aktive behandlingsteknikker. Målet er ikke bare å redusere smerter, men også å forbedre funksjonen og øke kneets belastningstoleranse over tid.

Belastningsstyring og målrettet opptrening

Et viktig første steg er å identifisere hvilke aktiviteter som utløser eller forverrer smertene. Deretter tilpasses belastningen slik at man unngår forverring, samtidig som man opprettholder aktivitet.

Opptreningen fokuserer særlig på:

• gradvis økning i belastning
• styrking av hofte- og lårmuskulatur
• forbedring av bevegelseskontroll
• optimalisering av belastningsmønstre i kneet

Dette er avgjørende for å redusere trykket mot patellofemoralleddet og bedre funksjonen i hverdagen.

Kliniske aktive behandlingsteknikker

Klinisk behandling er for mange en viktig del av behandlingsforløpet, spesielt i perioder med høy smerte eller tydelig funksjonsnedsettelse.

Behandlingen rettes ofte mot:

• stram og smertefull muskulatur i lår og hofte
• redusert bevegelighet i ledd og vev
• funksjonelle begrensninger som påvirker belastningsmønsteret

Dette kan bidra til raskere symptomlindring og legge bedre til rette for effektiv opptrening. Slike behandlingsteknikker kan inkludere:

• Dry needling (tørrnåling)
• Idrettsmassasje
• Myofascielle teknikker
• Terapeutisk laser
• Triggerpunktbehandling (også kjent folkelig som muskelknutebehandling)
• Trykkbølgebehandling

Trykkbølge og terapeutisk laser

Moderne behandlingsmetoder som trykkbølgebehandling og terapeutisk laser har vist god effekt ved flere typer kneplager.

I klinisk praksis brukes disse metodene ofte som del av et helhetlig behandlingsopplegg, hvor målet er å redusere smerter, stimulere tilheling og gi bedre forutsetninger for at pasienten skal lykkes med opptrening og gradvis progresjon.

Meta-analyser (sterkeste formen av forskning) har dokumentert at trykkbølgebehandling kan ha betydelig effekt ved senebetennelser og tendinopatier i kneet.¹ Terapeutisk laserterapi har også vist gode resultater når det gjelder smertelindring, funksjonsforbedring og stimulering av vevsreparasjon.

I praksis brukes disse metodene aktivt for å:

• redusere smerter
• stimulere tilheling i belastet vev
• forbedre forutsetningene for opptrening

En helhetlig tilnærming gir best resultater

De beste resultatene oppnås når man kombinerer flere tiltak i et strukturert behandlingsopplegg. Ved patellofemoralt smertesyndrom innebærer dette å adressere både det lokale smerteområdet og de underliggende årsakene til feilbelastning.

Når riktig behandling kombineres med målrettet opptrening og gradvis progresjon, vil de fleste kunne oppleve tydelig bedring i både smerter og funksjon.

5. Hva kan du gjøre selv?

I tillegg til behandling ønsker gjerne flere av våre pasienter tips og råd til egentiltak. Ved vondt i kneet anbefaler vi gjerne spesialdesignede knekompresjonsstøtter (se et eksempel her – lenken åpner i nytt vindu) – dette er primært sett for å gi økt blodsirkulasjon til det smertegivende området.

Produktanbefaling: Sirkulasjonspromoterende knekompresjonsstøtter (lenken åpner i nytt vindu)

Dette er en knestøtte våre klinikere gjerne anbefaler våre pasienter. Den fungerer både beskyttende og sirkulasjonspromoterende, altså at den øker lokal blodsirkulasjon. I tillegg inneholder den kobbertråder som gir økt varme til kneleddet. Trykk på bildet eller her for å lese mer om eller for å kjøpe denne varmt anbefalte knekompresjonsstøtten med kobberinfusjon. Les også mer om hvordan den gir avlastning ved kneartrose og vonde knær i hverdagen.

Kjøp sirkulasjonspromoterende knekompresjonsstøtte her (DinHelsebutikk.no)

Knestøtter som dette er gode å ha tilgjengelig. Særlig på dager hvor vi kjenner at kneet trenger litt mer hjelp, sirkulasjon og beskyttelse.

Tilrettelagte hjemmeøvelser

Som moderne klinikere supplementerer vi behandlingsoppsett med individuelt tilpassede øvelser.Det er godt dokumentert at styrking av hoftemuskler, samt at tøying av lår og legger er viktige for å redusere feilbelastning på knærne.

Flere studier har vist at underaktivitet i hofteabduktorene, de som løfter beinet ut til siden (som i sideliggende beinløft), kan være en sterkt medvirkende faktor til patellofemoralt smertesyndrom.² Så hvis du spurte oss om hvilken øvelse som var viktigst for å forebygge knesmerter, for folk flest, da ville vi muligens sagt sideliggende beinløft.

VIDEO: 16 minutters treningsprogram for å styrke knærne

Vi har en egen Youtube-kanal hvor vi gledelig viser fram øvelser som kan være fordelaktige for deg. Her viser vår kiropraktor Alexander Andorff, som er både allmennkiropraktor og idrettskiropraktor, fram et 16-minutters treningsprogram for knærne dine.

Bli med i familien vår og abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal. På kanalen vår finner du en rekke gratis helseressurser og treningsprogrammer tilpasset for dine smertediagnoser.

Spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Hei! Klar for å ta aktive grep for sterkere og friskere knær? Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser.

Vår klinikk finner du på Lambertseter i Oslo, bydel Nordstrand. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon, for utredning og behandling hos oss, så har vi også døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg. Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider.

Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha. Vi gjør alt for å hjelpe deg på veien til sterkere og friskere knær.

Våre behandlere har omfattende kompetanse innenfor aktiv behandling og rehabiliteringstrening ved kneplager. Vi benytter også terapeutisk laser som har dokumentert effekt på bruskreparasjon, sirkulasjon og leddhelse.

Ikke i Oslo? Vi har flere klinikker i Norge.

Hvis du ikke er i nærheten av Oslo, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Akershus (Eidsvoll Sundet, Jessheim og Råholt) og Aust-Agder (Grimstad).

Akershus: Eidsvoll Sundet

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Les også

• 4 øvelser mot slitasje i kneet
• 5 trygge øvelser mot Bakers cyste
• 6 trygge øvelser mot knesmerter
• Infrapatellar bursitt (slimposebetennelse under kneskålen)
• 8 øvelser for dårlige knær
• Sterkere og Friskere Knær (bok) – av Alexander Andorff

1. Liao et al, 2018. Efficacy of extracorporeal shock wave therapy for knee tendinopathies and other soft tissue disorders: a meta-analysis of randomized controlled trials. BMC Musculoskelet Disord. 2018; 19: 278.
2. Witvrouw et al, 2013. Patellofemoral pain: consensus statement from the 3rd International Patellofemoral Pain Research Retreat held in Vancouver, September 2013. Br J Sports Med . 2014 Mar;48(6):411-4
3. Dixit et al, 2007. Management of Patellofemoral Pain Syndrome. Am Fam Physician. 2007 Jan 15;75(2):194-202.
4. Morimoto et al, 2013. Low level laser therapy for sports injuries. Laser Ther . 2013;22(1):17-20. doi: 10.5978/islsm.13-or-01.