Sensorisk fatigue: Når inntrykk tapper kroppen for energi

Du trenger ikke nødvendigvis å ha gått langt, trent hardt eller utført tungt arbeid for å bli fullstendig utmattet.

Noen ganger er det lydene, lyset, samtalene og alle de små inntrykkene hjernen forsøker å sortere, som gradvis tapper kroppen for energi. En handletur, et familieselskap eller en time i et travelt venterom kan være nok til at hodet føles fullt, ordene blir vanskeligere å finne og kroppen bare vil trekke seg tilbake.

Denne typen utmattelse kan beskrives som sensorisk fatigue. Begrepet viser til en opplevelse av å bli mentalt og fysisk tappet etter å ha bearbeidet mange, sterke eller vedvarende sanseinntrykk.

Kan forekomme ved flere ulike diagnoser

Sensorisk fatigue er ikke en egen medisinsk diagnose. Det er en beskrivende betegnelse på et symptommønster som blant annet kan forekomme ved:

• fibromyalgi
• ME/CFS
• migrene
• long COVID
• kreft og kreftbehandling
• autoimmune diagnoser
• stoffskiftesykdom
• autisme
• etter hjerneslag
• ADHD
• ved enkelte nevrologiske tilstander

Samt en rekke andre diagnoser – listen er ikke komplett, men gir en pekepinn på flere av tilstandene som kan rammes.

For personer med kroniske spenningstilstander, autoimmune diagnoser eller fibromyalgi kan den sensoriske belastningen komme på toppen av smerter, dårlig søvn, hjernetåke, muskelspenninger og allerede begrenset energi. Da kan hverdagslige omgivelser kreve langt mer kapasitet enn det andre mennesker ser.

Hei! Eirin Enersen her.

I denne artikkelen går vi ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse avdeling Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi nærmere inn på hvorfor dette skjer, hvilke tegn du kan legge merke til og hva som kan hjelpe.

Blant annet finner du en video med beroligende musikk spesielt laget for sensorisk lindring nederst i artikkelen.

Hvis du ønsker kan du også bestille en time hos oss for undersøkelse, veiledning, behandling og rehabilitering.

BESTILL TIME HOS OSS

Eventuelle råd og teknikker er ment som praktiske hjelpemidler som en del av en helhetlig og individuelt tilpasset tilnærming.

Innholdsfortegnelse

1. Hva er sensorisk fatigue?
2. Hvordan kan det kjennes ut?
3. Hvorfor tapper sanseinntrykk kroppen for energi?
4. Diagnoser hvor sensorisk fatigue kan forekomme
5. Vanlige situasjoner som kan utløse det
6. Tidlige tegn på sensorisk overbelastning
7. Hva kan hjelpe ved sensorisk fatigue?
8. Rolig musikk som et mykere holdepunkt
9. En personlig hilsen fra Alexander Andorff
10. Når bør du oppsøke hjelp?
11. Helhetlig oppfølging

Hva er sensorisk fatigue?

Hjernen mottar og bearbeider kontinuerlig informasjon fra både omgivelsene og kroppen.

Dette omfatter blant annet:

• lyd
• lys
• lukt
• smak
• temperatur
• berøring
• bevegelser i synsfeltet
• kroppens stilling
• signaler fra muskler og ledd
• smerter
• hjerterytme, pust og andre indre kroppssignaler

Hos de fleste filtreres store deler av denne informasjonen automatisk bort. Du behøver vanligvis ikke å registrere lyden fra ventilasjonen, følelsen av klærne mot huden eller alle menneskene som beveger seg i utkanten av synsfeltet.

Ved sensorisk overfølsomhet kan flere av disse signalene oppleves som sterke, krevende eller vanskelige å ignorere. Hjernen må da bruke mer oppmerksomhet på å sortere hva som er viktig, hva som kan overses og hva kroppen bør reagere på.

Ved fibromyalgi er det dokumentert økt følsomhet ikke bare for smertefulle stimuli, men også for alminnelige lyd-, lys-, lukt- og berøringsinntrykk. Forskningen tyder på at sensorisk hypersensitivitet kan være en viktig del av symptomopplevelsen hos enkelte, selv om det er store individuelle forskjeller (Rafferty et al.).

Når denne bearbeidingen fortsetter over lengre tid, kan resultatet bli mer enn ubehag. Personen kan oppleve at både den mentale og kroppslige energien gradvis forsvinner. Bit for bit.

Hvordan kan sensorisk fatigue kjennes ut?

Sensorisk fatigue oppleves forskjellig fra person til person. For noen kommer den gradvis. For andre kan det føles som om kroppen plutselig «slår seg av».

Vanlige beskrivelser kan være:

• hodet føles fullt eller tungt
• tankene går saktere
• du mister tråden i samtalen
• det blir vanskeligere å finne riktige ord
• selv små lyder begynner å irritere
• lyset virker skarpere
• du blir mer følsom for berøring
• smertene eller muskelspenningene øker
• du blir svimmel, kvalm eller urolig
• du får et sterkt behov for å trekke deg tilbake
• kroppen kjennes tung og energitom
• det tar lang tid å hente seg inn etterpå

Noen beskriver også en følelse av at alle inntrykk kommer inn samtidig, uten at hjernen klarer å prioritere eller filtrere dem.

Dette kan ligne på fibrotåke, men sensorisk fatigue og fibrotåke er ikke nødvendigvis det samme. Fibrotåke viser først og fremst til kognitive vansker med blant annet hukommelse, oppmerksomhet, ordleting og informasjonsbearbeiding. Sensorisk fatigue beskriver mer spesifikt utmattelsen som kan oppstå når mange eller sterke sanseinntrykk må håndteres over tid.

De to kan likevel overlappe og forsterke hverandre.

Hvorfor tapper sanseinntrykk kroppen for energi?

Det finnes ikke én enkelt mekanisme som forklarer sensorisk fatigue. Det er mer sannsynlig at flere belastninger virker sammen.

1. Hjernen må bruke mer kapasitet på å sortere signaler

Oppmerksomhet er en begrenset ressurs.

Når hjernen må forholde seg til bakgrunnsstøy, sterke lys, lukt, samtaler og kroppslige signaler samtidig, øker kravene til sortering og prioritering. Dersom sanseinntrykkene oppleves kraftigere eller er vanskeligere å filtrere bort, kan dette arbeidet bli mer energikrevende.

Studier av fibromyalgi har vist tidvise utfordringer med oppmerksomhetskontroll, arbeidshukommelse og informasjonsbearbeiding. Vanskene kan bli særlig tydelige når personen samtidig må håndtere distraksjoner eller konkurrerende informasjon ( Schmidt-Wilcke et al.).

Dette kan være en av grunnene til at en samtale på en stille kafé oppleves grei, mens den samme samtalen i et travelt lokale blir fullstendig utmattende.

2. Smerter beslaglegger mental kapasitet

Vedvarende smerter er ikke et passivt bakteppe. Hjernen må kontinuerlig tolke, overvåke og reagere på kroppens smertesignaler.

Selv når du forsøker å ignorere smertene, kan de konkurrere med oppgaver som krever oppmerksomhet, hukommelse og konsentrasjon.

Hvis hjernen allerede bruker betydelig kapasitet på smertebearbeiding, kan det bli mindre kapasitet igjen til samtaler, skjermbruk, lyder og andre sanseinntrykk. Fibromyalgi er også forbundet med fatigue, søvnforstyrrelser og kognitive symptomer, og disse faktorene kan påvirke hverandre gjensidig.

Det kan forklare hvorfor toleransen for lyd og aktivitet ofte blir lavere på dager hvor smertene er sterkere.

3. Sentral sensitivitet kan forsterke «volumet»

Fibromyalgi regnes i dag som en tilstand hvor nociplastiske smertemekanismer kan spille en sentral rolle. Det innebærer at smertebearbeidingen i nervesystemet kan være endret, uten at symptomene nødvendigvis kan forklares av pågående vevsskade alene.

Sentral sensitivitet kan blant annet innebære:

• sterkere reaksjoner på smertefulle stimuli
• smerter ved stimuli som vanligvis ikke gjør vondt
• mer utbredte smerter
• vedvarende følsomhet etter at påvirkningen har opphørt
• økt følsomhet for enkelte ikke-smertefulle inntrykk

Studier har vist at personer med fibromyalgi kan være mer følsomme for alminnelige lyder og andre sanseinntrykk. Dette tyder på at forsterkningen ikke alltid er begrenset til selve smertesystemet (Harte et al.).

Når flere signaler oppleves med høyere «volum», kan vanlige omgivelser kreve langt mer bearbeiding.

4. Kroppen kan bli stående i beredskap

Det autonome nervesystemet regulerer blant annet hjerterytme, pust, blodtrykk, temperatur, fordøyelse og deler av kroppens stressrespons.

Mange med fibromyalgi rapporterer symptomer som kan være forbundet med endret autonom regulering, blant annet hjertebank, svimmelhet, søvnproblemer, temperaturfølsomhet og fatigue. Autonom dysfunksjon er også beskrevet i forskningen på fibromyalgi, men mønstrene varierer og kan ikke reduseres til at alle har «for mye sympatikus» hele tiden.

Når omgivelsene oppleves intense eller uforutsigbare, kan kroppen lettere øke spenningsnivået. Pusten kan bli raskere, musklene strammes og oppmerksomheten skjerpes.

Dette kan være nyttig i korte perioder. Dersom beredskapen varer lenge, kan kroppen imidlertid få mindre anledning til å gå inn i roligere tilstander som støtter hvile og restitusjon.

5. Dårlig søvn reduserer toleransen

Ikke-restituerende søvn er svært vanlig ved fibromyalgi.

Når søvnen ikke gir tilstrekkelig restitusjon, kan personen starte dagen med redusert kapasitet. Oppmerksomheten blir lettere tappet, følelsesreguleringen blir vanskeligere og toleransen for smerter og sanseinntrykk kan bli lavere.

Da kan lyder, lys og sosial aktivitet som var håndterbare på en god dag, bli langt mer krevende.

Søvnproblemer, smerter og fatigue påvirker ofte hverandre i begge retninger. En dårlig natt kan gi mer smerte og lavere toleranse dagen etter, mens smerter og uro igjen kan gjøre det vanskeligere å sove.

6. Flere typer belastning legges oppå hverandre

Sensorisk fatigue skyldes sjelden bare én lyd eller én lyskilde.

Det er ofte summen av:

• smerter
• dårlig søvn
• fysisk aktivitet
• konsentrasjon
• sosial samhandling
• følelsesmessig belastning
• skjermbruk
• lys, lyd og lukt
• kroppens indre signaler

En handletur innebærer kanskje ikke tung fysisk aktivitet. Men hjernen må samtidig håndtere skarpt butikklys, bakgrunnsmusikk, mennesker, valg, kø, bevegelser i synsfeltet, gange og kroppens egne symptomer.

Et familieselskap kan innebære flere parallelle samtaler, lukt fra mat og parfyme, latter, musikk og forventninger om sosial tilstedeværelse.

Når den samlede belastningen passerer kroppens tålegrense, kan resultatet bli dyp utmattelse.

Hvilke diagnoser kan være forbundet med sensorisk fatigue?

Sensorisk fatigue er ikke forbeholdt kun fibromyalgi.

Opplevelsen av å bli tappet av lyd, lys, berøring, samtaler eller mange samtidige inntrykk kan blant annet forekomme ved:

Fibromyalgi

Fibromyalgi er forbundet med utbredte smerter, fatigue, søvnproblemer og kognitive vansker. Mange rapporterer også økt følsomhet for lyd, lys, lukt, temperatur og berøring.

ME/CFS

Ved ME/CFS kan både fysisk, mental, emosjonell og sensorisk aktivitet bidra til den samlede belastningen. Kognitive vansker, ikke-restituerende søvn, autonom dysfunksjon og symptomforverring etter anstrengelse er sentrale trekk ved tilstanden.

Long COVID

Fatigue og kognitive vansker er blant de vanligste og mest belastende symptomene ved long COVID. Enkelte opplever også økt følsomhet for lys og lyd eller redusert toleranse for sammensatte omgivelser.

Migrene

Migrene kan innebære sterk følsomhet for lys, lyd, lukt, berøring og bevegelse. Mange har også fatigue og kognitive symptomer både før, under og etter migreneanfall.

POTS og andre former for dysautonomi

Ved POTS må kroppen ofte arbeide mer for å opprettholde sirkulasjon og blodtrykk i oppreist stilling. Svimmelhet, hjertebank, hjernetåke og fatigue kan gjøre det vanskeligere å håndtere ytterligere sensorisk og kognitiv belastning.

Autisme

Mange autistiske personer har en annerledes eller sterkere bearbeiding av sanseinntrykk. Lyd, lys, lukt, berøring og uforutsigbarhet kan kreve betydelig energi og føre til behov for tilbaketrekning og restitusjon.

ADHD

Ved ADHD kan flere inntrykk konkurrere om oppmerksomheten samtidig. Vansker med filtrering, skifting av fokus og regulering av oppmerksomhet kan bidra til mental og sensorisk utmattelse.

Hjernerystelse og postcommotio-syndrom

Etter hjernerystelse kan lys, lyd, skjermbruk, lesing og komplekse omgivelser utløse hodepine, svimmelhet, konsentrasjonsvansker og fatigue.

Vedvarende smertetilstander

Ved langvarige smerter bruker hjernen allerede kapasitet på smertebearbeiding og kroppslig overvåking. Dette kan redusere toleransen for andre samtidige krav.

PTSD og langvarig stressbelastning

Ved vedvarende alarmberedskap kan hjernen reagere sterkere på lyder, bevegelser og andre mulige faresignaler. Det kan gjøre krevende omgivelser mer utmattende.

Det er store individuelle forskjeller. To personer med samme diagnose kan ha svært ulik toleranse for sanseinntrykk.

Situasjoner som ofte kan utløse sensorisk fatigue

Sensorisk fatigue kan oppstå i situasjoner som utenfra virker ganske alminnelige.

Vanlige eksempler er:

• handleturer
• kjøpesentre
• familieselskaper
• restauranter og kafeer
• kollektivtransport
• bilkjøring i mye trafikk
• åpne kontorlandskap
• møter med mange deltakere
• skjermbruk over tid
• TV og mobil samtidig
• flere samtaler i samme rom
• sterkt lys eller blinkende skjermer
• butikker med mye lukt og bakgrunnsmusikk
• behandling eller undersøkelser med mange sanseinntrykk
• sosiale aktiviteter uten mulighet for pauser

Det er ikke nødvendigvis varigheten alene som avgjør hvor krevende situasjonen blir. Intensiteten, forutsigbarheten, dagsformen og muligheten til å trekke seg tilbake spiller også inn.

Tidlige tegn på at sansebelastningen blir for stor

Mange oppdager ikke overbelastningen før kroppen allerede har nådd grensen.

Tidlige tegn kan være:

1. Du mister tråden lettere
   Det blir vanskeligere å følge samtalen eller huske hva du skulle gjøre.
2. Lydene kjennes skarpere
   Små lyder som tygging, bestikk eller varsler begynner å irritere.
3. Du leter etter ord
   Vanlige ord blir vanskeligere å hente fram, og det tar lengre tid å svare.
4. Kroppen strammer seg
   Skuldrene hever seg, kjeven spennes eller pusten blir raskere.
5. Smertene øker
   Muskler og ledd kan begynne å verke mer etter hvert som belastningen stiger.
6. Du blir uvanlig irritabel eller følelsesmessig sårbar
   Dette kan være et tegn på at reguleringskapasiteten begynner å bli brukt opp.
7. Du får et sterkt behov for å komme deg bort
   Kroppen søker stillhet, mørke eller et sted hvor den ikke trenger å reagere på nye inntrykk.

Jo tidligere du kjenner igjen signalene, desto lettere kan det være å redusere belastningen før kroppen sier tydelig stopp.

Hva kan hjelpe ved sensorisk fatigue?

Målet er ikke å fjerne alle sanseinntrykk eller skjerme seg fullstendig fra livet.

Målet er å dosere belastningen bedre, oppdage tidlige tegn og gi kroppen små muligheter til å hente seg inn.

Ta mikropauser før du er fullstendig utmattet

En sensorisk mikropause kan vare i to til ti minutter.

Du kan:

• lukke øynene
• gå ut av et støyende rom
• dempe lyset
• legge bort skjermen
• bruke ørepropper
• støtte hodet og nakken
• puste rolig
• høre på jevn og avslappende musikk (se eksempel nedenfor)

Det viktigste er å ta pausen før symptomene har eskalert.

Reduser én sansekanal om gangen

Du trenger ikke alltid å gjøre alt mørkt og stille.

Det kan være nok å:

• skru av TV-en under en samtale
• redusere lysstyrken på skjermen
• bruke solbriller i skarpt lys
• unngå sterk parfyme
• ta av et plagg som irriterer huden
• velge et roligere bord på restauranten

Små endringer kan redusere den samlede belastningen betydelig.

Planlegg etter totalbelastningen

Ikke vurder bare hvor fysisk krevende aktiviteten er.

Tenk også på:

• hvor mye konsentrasjon den krever
• hvor mange mennesker som er til stede
• hvor mye lyd og lys du møter
• om du kan ta pauser
• hvordan du sov natten før
• hvor sterke smertene allerede er
• hva du skal gjøre senere samme dag

En aktivitet som virker «lett», kan være svært krevende sensorisk og mentalt.

Lag rolige overganger

Kroppen kan ha nytte av en overgang mellom aktivitet og hvile.

Etter en handletur eller sosial aktivitet kan du prøve:

• ti minutter i et mørkere rom
• et glass vann og en behagelig hvilestilling
• rolig pust uten press
• et varmt eller kjølig omslag
• lav og jevn musikk
• å utsette skjermbruk og nye oppgaver

Dette kan gjøre det lettere å gå fra høy belastning til restitusjon.

Rolig musikk kan gi tankene et mykere holdepunkt

For noen er stillhet det mest beroligende. For andre kan fullstendig stillhet gjøre tankekjør, smerter eller kroppslig uro mer fremtredende.

Rolig og forutsigbar musikk kan da fungere som et mykt oppmerksomhetspunkt. Den gir tankene noe stabilt å hvile på, samtidig som den kan skjerme mot mer uforutsigbare lyder fra omgivelsene.

Studier på personer med kroniske smerter og fatigue har funnet at musikklytting kan være forbundet med redusert smerte og mindre depressive symptomer. Enkelte studier har også rapportert bedre funksjonell bevegelighet, mens en systematisk gjennomgang konkluderte med at resultatene er lovende, men at det fortsatt er behov for større studier (Wang et al.).

Jeg har laget den 1 time lange musikkreisen «HEALING GROVE | 1 time med rolig og avslappende musikk for indre ro» med tanke på personer som lever med indre uro, fatigue, tankekjør og sensorisk overbelastning.

Musikken inneholder:

• • ingen vokal
  • ingen trommer
  • ingen brå musikalske skifter
  • ingen plutselige lydtopper

Den kan brukes som en rolig bakgrunn under en sensorisk pause, når du trenger dyp hvile, før søvn eller når du trenger å trekke deg litt tilbake fra dagens inntrykk.

Du trenger ikke å lytte i en hel time av gangen. Ti eller tjue minutter kan være nok til å skape en mykere overgang og gi hodet noe roligere å rette oppmerksomheten mot, samt bidra til en mykere overgang med roligere nervesystem.

Se og lytt til «HEALING GROVE» nedenfor

Dersom musikken hjelper deg med å finne roen, blir jeg glad om du gir videoen en tommel opp eller legger igjen en liten hilsen på YouTube-videoen. Det kan også hjelpe plattformen med å vise den til enda flere som kan ha glede av et roligere lydmiljø.

Det er helt gratis å abonnere på youtube-kanalen vår (lenken åpner i et nytt vindu).

Her finner du mer beroligende musikk

Du finner også flere av mine rolige musikkalbum på Spotify, Tidal, Apple Music – og flere – under artistnavnet Alex Alandor. Via musikkspilleren under kan du spille av albumet «Release Tension: Atlantis Chronicles» – som ble laget for å hjelpe personer med å senke skuldrene og gi sensorisk avlastning.

Følg meg gjerne dersom du ønsker å få med deg nye utgivelser og å høre sangene der.

Hør Alex Alandor på Spotify her

 

Hør Alex Alandor på TIDAL her

 

Hør Alex Alandor på Apple Music her

En personlig hilsen fra Alexander Andorff

Gjennom mer enn 15 år med arbeid rettet mot personer med fibromyalgi har jeg møtt mange som blir både lei seg og frustrerte fordi utmattelsen ikke alltid gir mening for omgivelsene.

De har kanskje ikke gått langt, løftet tungt eller trent hardt. Likevel er de fullstendig tappet etter et familieselskap, en handletur eller noen timer med mange lyder og samtaler.

I arbeidet med boken min «Fibromyalgi og Fatigue» fikk jeg et enda dypere innblikk i hvor sammensatt denne utmattelsen kan være. Fatigue handler ikke bare om musklene eller hvor mye kroppen har beveget seg.

Hjernen bruker også energi på å:

• bearbeide smerter
• holde konsentrasjonen
• filtrere sanseinntrykk
• følge samtaler
• regulere følelser
• håndtere kroppslig uro
• kompensere for dårlig søvn

Når flere av disse belastningene påvirker oss samtidig, kan selv hverdagslige aktiviteter kreve enormt mye.

Det betyr ikke at du er svak eller at du «tåler for lite». Det kan bety at kropp og hjerne allerede håndterer langt mer enn det andre mennesker kan se.

Jeg håper kunnskap om sensorisk fatigue kan gjøre det lettere å forstå egne reaksjoner (også for pårørende og venner) og sette inn små pauser før kroppen blir fullstendig tappet.

Les mer om boken Fibromyalgi og Fatigue her (DinHelsebutikk.no

Via lenken ovenfor kan du lese mer om boken – eller også bestille den dersom du ønsker det.

Noe av det viktigste jeg ønsker å formidle, er at dette ikke handler om å være svak eller om å «tåle for lite». Når hjernen og nervesystemet allerede bruker mye kapasitet på smerter, søvnproblemer og vedvarende kroppslige signaler, kan helt vanlige omgivelser oppleves langt mer krevende.

Jeg håper derfor at teknikkene i denne artikkelen kan gi deg noen enkle og skånsomme verktøy som kan gjøre de mest overveldende stundene litt lettere.

Jeg ønsker også å være en støtte for de av dere som har spørsmål – og minner om at dere kan stille meg spørsmål via melding på Facebook-siden min eller via Instagram. Der finner dere også mye nyttig informasjon som jeg håper kan være til hjelp – og det er naturligvis superhyggelig hvis dere vil følge meg dere også.

Til sist vil jeg nevne at jeg også tilbyr telefonkonsultasjon, et tilbud som da særlig ble opprettet for personer som bor geografisk langt unna klinikkene våre – eller er i en periode hvor fysisk konsultasjon virker overveldende.

Send meg en melding via en av lenkene nedenfor, så kan vi avtale en tid dersom dette er ønskelig for deg.

Følg / kontakt meg gjerne Instagram

Følg / kontakt meg gjerne på Facebook

Når bør du oppsøke hjelp?

Fatigue og sansefølsomhet kan forekomme ved flere langvarige tilstander. Samtidig bør nye, kraftige eller raskt forverrede symptomer vurderes av kvalifisert helsepersonell.

Ta kontakt med lege dersom du opplever:

• plutselig eller uforklarlig sterk utmattelse
• nyoppstått kraftsvikt eller lammelser
• talevansker
• besvimelser
• betydelig endret syn eller hørsel
• plutselig og uvanlig kraftig hodepine
• uttalt tungpust
• brystsmerter
• feber, vekttap eller andre nye allmennsymptomer
• symptomer som skiller seg tydelig fra ditt vanlige mønster

Ved akutte eller alvorlige symptomer skal du kontakte akuttmedisinsk hjelp.

Helhetlig og skånsom oppfølging: Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål – eller ønsker en konsultasjon

Personer med fibromyalgi og langvarige smerter er alltid hjertelig velkomne til å ta kontakt med Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse, avdeling Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi.

Ved klinikken møter vi mange pasienter med:

• fibromyalgi
• vedvarende smerter
• muskelspenninger
• fatigue
• søvnrelaterte plager
• redusert bevegelighet
• høy følsomhet for fysisk og sensorisk belastning

Vi legger vekt på en helhetlig tilnærming, hvor undersøkelse og oppfølging tilpasses den enkelte. Det tas hensyn til smertebildet, funksjonsnivået, dagsformen og hvor mye belastning kroppen tåler.

Avhengig av funn og individuelle behov kan oppfølgingen blant annet omfatte:

• skånsom behandling av muskler og ledd
• individuelt tilpassede øvelser
• gradvis opptrening
• veiledning om aktivitetsregulering
• råd om balansen mellom belastning og restitusjon
• hjelp ved muskelspenninger og bevegelsesrelaterte plager
• tiltak tilpasset høy smertefølsomhet og fatigue

Oppfølgingen skal ikke være noe kroppen må «tåle seg gjennom». Ved fibromyalgi er det ofte viktig å starte forsiktig og justere tiltakene etter kroppens respons.

Målet er å bidra til bedre funksjon, mindre muskel- og skjelettplager og en mer håndterbar hverdag.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker en vurdering eller vil vite mer om hvordan vi arbeider med fibromyalgi og langvarige smerter.

Våre behandlere har omfattende kompetanse innenfor aktiv behandling og rehabiliteringstrening ved langvarige smertediagnoser. Vi benytter også terapeutisk laser som kan være et skånsomt behandlingsalternativ ved sensitive muskler og bindevev.

Ikke i Oslo? Vi har flere klinikker.

Hvis du ikke er i nærheten av Oslo, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt) og Aust-Agder (Grimstad).

Akershus: Asker

Akershus: Eidsvoll Sundet

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Les også:

• 5 trygge øvelser mot Bakers cyste
• Fibromyalgi: Smerter fra topp til tå?
• Fibromyalgi og smerter på morgenen
• 8 øvelser for dårlige knær
• Fibromyalgi og fatigue (ekstrem utmattelse)

Forskningskilder og referanser: Sensorisk Fatigue

1. Carrillo-de-la-Peña MT et al. Fibromyalgia Patients Are Not Only Hypersensitive to Painful Stimuli But Also to Acoustic Stimuli.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33636370/
2. Wilbarger JL et al. Multisensory Hypersensitivity in Women With Fibromyalgia.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22232150/
3. Rafferty C et al. Fibromyalgia Is Linked to Increased Subjective Sensory Sensitivity Across Multiple Modalities.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38500927/
4. Augière T et al. Tactile Detection in Fibromyalgia: A Systematic Review and Meta-Analysis.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35295451/
5. Harte SE et al. Multisensory Sensitivity Is Related to Deep-Tissue but Not Cutaneous Pain Sensitivity in Individuals With Chronic Pain.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33116791/
6. Glass JM. Cognitive Dysfunction in Fibromyalgia and Chronic Fatigue Syndrome: New Trends and Future Directions.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17092441/
7. Schmidt-Wilcke T et al. Cognitive Impairment in Patients Suffering From Fibromyalgia.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20108102/
8. Littlejohn G. Neurogenic Inflammation in Fibromyalgia.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29556959/
9. de Tommaso M et al. Pain Processing and Vegetative Dysfunction in Fibromyalgia.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29093972/
10. Bested AC, Marshall LM. Review of Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26613325/
11. Cvejic E et al. Cognitive Dysfunction in Chronic Fatigue Syndrome: A Review of Recent Evidence.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27032787/
12. Sandoval A et al. Two Neurocognitive Domains Identified for Patients With ME/CFS and Post-Acute Sequelae of COVID-19.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40734821/
13. Ceban F et al. Fatigue and Cognitive Impairment in Post-COVID-19 Syndrome: A Systematic Review and Meta-Analysis.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34957052/
14. Karsan N et al. Migraine Is More Than Just Headache: Is the Link to Chronic Fatigue and Mood Disorders Simply Due to Shared Biological Systems?
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34149377/
15. Onieva-Zafra MD et al. Effect of Music as Nursing Intervention for People Diagnosed With Fibromyalgia.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23108015/
16. Garza-Villarreal EA et al. Music Reduces Pain and Increases Functional Mobility in Fibromyalgia.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24575066/
17. Alparslan GB et al. Effects of Music on Pain in Patients With Fibromyalgia.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26245724/
18. Wang M et al. Music-Based Interventions to Improve Fibromyalgia Syndrome: A Meta-Analysis.
    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32505520/

Følg oss i sosiale medier

Youtube: Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Facebook: Følg Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Facebook: Følg Kiropraktor Alexander Andorff

Instagram: Følg Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Instagram: Følg Kiropraktor Alexander Andorff