Subakromial bursitt – årsak, symptomer og behandling

I denne teksten gjennomgår vi subakromial bursitt, inkludert årsaker, symptomer og behandling.

Hva er subakromial bursitt?

Subakromial bursitt er en av de vanligste årsakene til skuldersmerter og kjennetegnes av smerte på fremsiden eller siden av skulderen, samt begrenset bevegelsesutslag (Zhu et al., 2020). Tilstanden oppstår i den subakromiale bursen, en liten slimpose som ligger mellom acromion – en benete utvekst på skulderbladet – og senene til muskulaturen som stabiliserer skulderleddet, spesielt rotatorcuffen (Zhu et al., 2020).

Slimposen fungerer som et friksjonsreduserende «pute» mellom sene og bein, og bidrar til smidig bevegelse av skulderen. Over 150 bursae finnes i menneskekroppen, og subakromial bursen er den største i skulderen (Maffulli, Longo & Denaro, 2024).

Bursitt kan være akutt eller langvarig. Akutt bursitt gir kortvarig, ofte intens smerte, mens langvarig bursitt kan føre til vedvarende smerter og svekket skulderfunksjon. Hvis slimposebetennelsen utvikler seg til langvarig stadium, kan det skade omkringliggende strukturer, slik som senene i rotatorcuffen. Dette er tilstander som ofte forekommer samtidig (Klatte-Schulz, Thiele, Scheibel, Duda, & Wildemann, 2022).

Subakromial bursitt er vanlig hos både eldre og yngre personer, inkludert idrettsutøvere og personer som utfører repeterende arbeid over hodet (Klatte-Schulz et al., 2022).

Årsaker til subakromial bursitt

Den eksakte årsaken til subakromial bursitt er ofte ukjent, men flere faktorer kan bidra:

• Gjentatt belastning eller overbruk: Repeterende bevegelser over hodet, som ved idrett eller manuelt arbeid, legger økt trykk på bursaen og kan føre til betennelse (Maffulli et al., 2024; Klatte-Schulz et al., 2022).
• Akutt traume: Fall eller direkte støt mot skulderen kan skade bursaen.
• Impingement-syndrom: Når subakromialrommet blir trangt, klemmes slimposen mellom acromion og senene i rotatorcuffen, noe som kan føre til irritasjon og betennelse (Klatte-Schulz et al., 2022).
• Krystallavleiringer: Krystaller sekundært til metaboliske sykdommer kan avleires i slimposen og utløse betennelse (Maffulli et al., 2024; Klatte-Schulz et al., 2022).
• Andre faktorer: Infeksjon og autoimmune sykdommer kan i sjeldne tilfeller gi subakromial bursitt (Klatte-Schulz et al., 2022).

Disse faktorene kan opptre alene eller i kombinasjon, og mange pasienter har flere bidragende årsaker. Risikoen øker med alder, fordi naturlig slitasje over tid kan redusere rommet under acromion, noe som gir økt risiko for impingement (Maffulli et al., 2024).

Symptomer på subakromial bursitt

Pasienter med subakromial bursitt opplever typisk:

• Smertefull bevegelse når armen løftes ut til siden og over hodet (abduksjon) (Maffulli et al., 2024).
• Økt smerte ved løfting over skulderhøyde, spesielt ved repeterende aktivitet (Zhu et al., 2020).
• Redusert bevegelighet og stivhetsfølelse i skulderleddet (Maffulli et al., 2024).
• Lokal ømhet over bursaen (Maffulli et al., 2024).
• Ubehag og smerter om natten, som kan påvirke søvnkvaliteten (Klatte-Schulz et al., 2022).

Behandling av subakromial bursitt

Behandling av denne type bursitt utføres ofte konservativt, med belastning- og aktivitetstilpasning, fysioterapi eller injeksjon av betennelsesdempende medisiner. I alvorlige tilfeller, og ved manglende bedring på konservativ behandling, kan kirurgi benyttes (Klatte-Schulz et al., 2022).

Belastning- og aktivitetstilpasning

I akutt fase bør man unngå aktiviteter som forverrer symptomene. Målet er å redusere irritasjon i slimposen og forhindre forverring av tilstanden. For å opprettholde leddets bevegelsesutslag bør man likevel holde leddet i gang med skånsomme, smertefrie bevegelsesøvelser (Maffulli et al., 2024). Gradvis gjenopptakelse av aktiviteter skjer etterhvert som smertene avtar.

Treningsøvelser

Trening er en sentral del av behandlingen. Trening er mer effektivt enn ingen behandling for å redusere smerter og forbedre skulderfunksjon. Øvelser spesifikt rettet mot rotatorcuffen og skulderbladets stabilisatorer ser ut som å være mer effektivt enn generell trening (Diercks, Bron, Dorrestijn, Meskers, Naber, de Ruiter, Willems, Winters, & van der Woude , 2014).

Ved progresjon av subakromial bursitt kan smerte og betennelse svekke muskelfunksjonen. Personer med slimposebetennelse har økt risiko for muskelsvakhet i skulder, noe som resulterer i skulderinstabilitet og videre forårsaker smerter og redusert funksjon i skulder. Trening kan derfor forbedre skulderfunksjonen. Progressiv styrketrening er anbefalt da det gir forbedringer i skulderstabilitet, styrke og bevegelse. Styrketrening er dermed viktig for å opprettholde langsiktig effekter på smertelindring og forbedring av skulderfunksjonen (Zhu et al., 2020).

Smertestillende og NSAIDs (ikke-steriode antiinflammatoriske legemidler)

Dette kan være nyttig i den akutte fasen. Smertestillende medikamenter kan hjelpe ved å redusere smerter, og gjøre det lettere å bevege seg og utføre daglige aktiviteter og øvelser. Disse medikamentene hjelper på symptomer, men kurerer ikke selve tilstanden. De bør brukes kortvarig og i anbefalt dose, og man bør følge råd fra lege eller apotek.

Andre behandlingsformer

En forskningsartikkel fra 2017 viste at trykkbølgebehandling og laser kunne være effektivt, men kun effektivt ved kombinasjon med øvelser (Steuri, Sattelmayer, Elsig, Kolly, Tal, Taeymans, & Hilfiker, 2017). Disse modalitetene kan hjelpe med å muliggjøre aktiv rehabilitering. De adresserer ikke årsaken, men kan dempe smerte og redusere symptomer.

Trykkbølgebehandling (ESWT) stimulerer sirkulasjon og vevsremodellering. ESWT er best dokumentert ved kalkskulder og tendinopatier, men fordi slimposebetennelse ofte sameksisterer med dette, kan man inkludere denne behandlingsmetoden i tillegg til aktiv rehabilitering med øvelser.

Terapeutisk laser (LLLT) har vist smertedempende effekt og forbedret sirkulasjon. Denne behandlingen kan gi effekt i kombinasjon med øvelser.

Bløtvevsbehandling som massasje, tverrfriksjoner, bindevevsteknikker eller triggerpunktbehandling kan være et nyttig supplement i behandlingen. Grunnen til dette er at muskulaturen rundt det smertefulle området ofte reagerer på smertene ved å spenne seg. Disse sekundære muskelspenningene kan øke trykket mot slimposen og kan forverre symptomene. Gjennom bløtvevsbehandling kan man:

• Redusere muskelspenninger rundt skulderen, slik at belastningen på slimposen avtar
• Bedre sirkulasjon til området, noe som kan fremme kroppens egen reparasjonsprosess
• Dempe smerteopplevelsen gjennom å påvirke både muskel og nervesystem

Selv om bløtvevsbetennelse ikke fjerner selve betennelsen i slimposen, kan det bidra til å skape et bedre miljø for tilheling og redusere symptomer. Når dette kombineres med målrettede øvelser for å styrke muskulatur rundt skulderen, får man en mer helhetlig behandling.

Kortisoninjeksjon

Dersom tiltakene nevnt over ikke gir tilstrekkelig bedring etter en lengre periode, kan kortisoninjeksjon virke smertelindrende og forbedre bevegelsesutslaget på kort sikt (Benzon , Provenzano, Nagpal, Souza, Eckmann, Melson, …FitzGerald, 2025).

Operativ behandling

Kirurgi vurderes kun ved vedvarende smerte og funksjonstap som ikke responderer på konservativ behandling. Dette kan innebære bursektomi, subakromial dekompresjon eller reparasjon av rotatorcuffen ved samtidig seneskade (Klatte-Schulz et al., 2022).

Basert på forskning og klinisk erfaring bør konservativ behandling være førsteprioritet.

Øvelser

Som nevnt tidligere i denne artikkelen viste forskningen at øvelser spesifikt rettet mot rotatorcuffen og skulderbladets stabilisatorer ser ut som å være mer effektivt enn generell trening (Diercks et al., 2014). Øvelsene som er beskrevet her er ment som veiledende tiltak for å styrke muskulaturen rundt skulderen hos de med skuldersmerter. Hver person har ulik funksjon og smerteopplevelse, og det kan derfor være behov for individuell tilpasning av øvelser, belastning og progresjon. For å sikre et treningsprogram som er tilpasset og effektivt for den enkelte, anbefales det å ta kontakt med en av våre behandlere. Dette gjør det mulig å tilpasse øvelsene etter egen funksjon, forebygge forverring av symptomer og oppnå best mulig effekt av treningen.

1. Pendeløvelser:

Stå lett fremoverbøyd og støtt den friske armen til et bord eller stol. La den vonde armen henge helt avslappet ned mot gulvet. Beveg den vonde armen i små sirkler, og frem og tilbake ved hjelp av kroppens bevegelse. Målet er å redusere stivhet og opprettholde lett bevegelse.

2. Utoverrotasjon med strikk:

Fest en treningsstrikk i dørhåndtak i albuehøyde. Stå med siden mot festet, og hold strikken i hånden lengst fra festet. Hold albuen inn mot kroppen i ca 90 grader. Trekk hånden utover fra kroppen mens albuen holdes tett inntil siden. Beveg hånden rolig tilbake til startposisjon

3. Innadrotasjon med strikk:

Fest strikken i samme høyde som forrige øvelse. Hold strikken i hånden som er nærmest festet. Albuen skal være inntil kroppen med 90 graders bøy. Trekk deretter hånden inn mot magen og returner rolig tilbake.

4. Isometrisk abduksjon mot vegg

Stå med siden inn mot en vegg. Hold armen rett eller med lett bøy i albuen. Press overarmen ut mot veggen og hold presset i 5-10 sekunder før du slapper av og gjentar. På denne måten jobber muskulaturen uten at armen beveger seg.

5. Ro med strikk

Fest strikken i brysthøyde eller sitt og fest strikken rundt føttene. Hold en ende av strikken i hver hånd. Start med armene strake foran deg før du drar albuene bakover, slik at skulderbladene trekkes lett sammen. Trekk skulderbladene ned og sammen – ikke løft skuldrene

Oppsummering

Subakromial bursitt er en vanlig årsak til skuldersmerter, særlig ved aktiviteter med løft over hodet eller gjentatte armbevegelser. Førstevalg i behandlingen er konservative tiltak, der spesifikke øvelser som styrker rotatorcuffen og skulderbladets stabilisatorer er viktig for å redusere smerte, gjenopprette funksjon og forebygge tilbakefall. NSAIDs kan brukes i en begrenset periode for å dempe smerte og inflammasjon. I tillegg kan andre terapeutiske modaliteter som terapeutisk laser, trykkbølgebehandling og bløtvevsbehandling benyttes som supplement til trening. Ved vedvarende smerter selv etter konservativ behandling kan kortisoninjeksjon vurderes for smertelindring. Kirurgi kan være aktuelt dersom konservativ behandling over en lengre periode ikke gir tilfredsstillende bedring. Tidlig behandling og forebyggende tiltak reduserer risikoen for langvarige smerter, og bidrer til å bevare god skulderfunksjon.

Kilder

Maffulli, N., Longo, U. G., & Denaro, V. (2024). Bursitis. BMJ Best Practice. Hentet 24. November 2025:

Bursitis – Symptoms, diagnosis and treatment | BMJ Best Practice US

Zhu, P., Liao, B., Wang, Z., Yang, W., & Cai, Y (2020) Resistance band training after acetonide injection for subacromial bursits: A randomized clinical trial. Journal of Rehabilitation Medicine, 53(1), 2714.

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8772364/

Klatte-Schulz, F., Thiele, K., Scheibel, M., Duda, G.N., & Wildemann B (2022) Subacromial bursa: A neglected tissue is gaining more and more attention in clinical and experimental research. International Journal og Molecular Sciences, 23(3), 1-18.

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8870132/

Diercks, R., Bron, C., Dorrestijn, O., Meskers, C., Naber, R., de Ruiter, T., Willems., Winters, J., & van der Woude, H.J. (2014) Guideline for diagnosis and treatment of subacromial pain syndrome: A multidisciplinary review by the Dutch Ortopaedic Association. Acta Orthopaedica, 85(3), 314-322.

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4062801/

Steuri, R., Sattelmater, M., Elsig, S., Kolly, C., Tal, A., Taeymans, J., & Hilfiker, R. (2017) Effectiveness of conservative interventions including exercise, manual therapy and medical management in adults with shoulder impingement: A systematic review and meta-analysis of RCTs. British Journal of Sports Medicine, 51(18), 1340-1347.

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5574390/

Benzon, H. T., Provenzano, D. A., Nagpal, A., Souza, D., Eckmann, M. S., Nelson, A. M., Mina, M., Abd-Elsayed, A., Elmofty, D., Chadwick, A. L., Doshi, T. L., Pino, C. A., Rana, M., Shah, S., Shankar, H., Stout, A., Smith, E., Abdi, S., Cohen, S. P., Hirsch, J. A., Schneider, B. J., Manchikanti, L., Maus, T. P., Narouze, S., Shanthanna, H., Wasan, A. D., Hoang, T. D., Rivera, J., Hunt, C., & FitzGerald, J. D. (2025) Use and safety of corticosteroid injections in joints and musculoskeletal soft tissue: Guidelines from the American Society of Regional Anesthesia and Pain Medicine, the American Academy of Pain Medicine, the American Society of Interventional Pain Physicians, and the International Pain and Spine Intervention Society. Regional Anesthesia & Pain Medicine, 47(2), 77–89

https://rapm.bmj.com/content/early/2025/03/11/rapm-2024-105656.long