Trokanterbursitt – årsak, symptomer og behandling

I denne teksten gjennomgår vi trokanterbursitt, inkludert årsaker, symptomer og behandling.

Hva er trokanterbursitt?

Trokanterbursitt er en betennelsestilstand i en slimpose, som er plassert på utsiden av hoften, nær det benete området kalt trokanter major. En bursa er en væskefylt struktur med geleaktig konsistens, som finnes mellom sener, bein og hud. Funksjonen til slimposen er å redusere friksjon og trykk mellom disse strukturene under bevegelse, slik at hofteleddet kan bevege seg mer smidig og uten smerter.  Omtrent 20 slimposer beskytter senene rundt hoftekulen (Maffulli, Longo, & Denaro, 2024).

Når man får slimposebetennelse, kan dette føre til smerter, ømhet og ubehag ved aktivitet eller når man ligger på den berørte siden. Trokanterbursitt inngår ofte i det som kalles gluteal tendinopati eller greater trochanteric pain syndrome, der også senelidelser i setemuskulaturen kan være en del av årsaken til smerten.

Smerter på utsiden av hoften rammer mellom 10 og 25% av den voksne befolkningen, med 3-4 ganger høyere forekomst hos kvinner enn menn. Økt forekomst kan sees hos kvinner og de mellom 40-60 år (Donati et al., 2025).

Årsaker til trokanterbursitt

Årsakene kan være mange og sammensatte. I noen tilfeller vet man ikke nøyaktig hvorfor bursitten oppstår, men det finnes flere kjente faktorer som kan være med å bidra til utviklingen av betennelse i slimposen (Maffulli et al., 2024).

• Repetitiv belastning eller akutt traume: En vanlig årsak er gjentatt belastning eller trykk mot en slimpose over lengre tid. Dette skjer ofte i forbindelse med gjentatte bevegelser. Eksempler kan være ved trening, fysisk arbeid eller visse yrker. Gangmønster, grunnet beinlengdeforskjell kan også belaste hoften feil og bidra til betennelse i slimposer i hofteområdet. Stramme muskler og sener, som det iliotibiale båndet langs yttersiden av låret, kan gi økt trykk på slimposen og føre til irritasjon.

• Krystaller i ledd og slimposer: Ved sykdommer som urinsyregikt, kan det legge seg krystaller i slimposen. Disse krystallene kan skape betennelse og smerter.

• Autoimmune sykdommer: Personer med autoimmune sykdommer – som for eksempel revmatoid aartritt (leddgikt), kan utvikle bursitt som en del av sykdomsbildet

Symptomer på trokanterbursitt

Typiske symptomer for tilstanden er vedvarende smerter på utsiden av hoften som forverres ved:

• Å ligge på den smertefulle siden
• Stå over lengre tid
• Reise seg opp fra sittende stilling
• Å sitte med det smertefulle benet krysset over det andre
• Gange i trapper
• Løping

Smerten kan også spre seg nedover utsiden av låret eller bakover mot setet. Smertene sprer seg sjeldent nedover, forbi kneet. Noen opplever nedsatt bevegelse og stivhet i området.

Behandling av trokanterbursitt

De fleste blir bedre med konservativ behandling. Dette inkluderer hovedsakelig belastnings- og aktivitetstilpasning, treningsøvelser og betennelsesdempende- og smertestillende medikamenter. Trykkbølgebehandling og bløtvevsbehandling kan være med å redusere sekundære muskelspenninger, og kan være et viktig supplement i behandlingen (Lustenberger et al., 2011; Ramon et al., 2020).

Hos enkelte kan det være nyttig å variere sovestilling eller bruke en pute mellom knærne for å redusere trykk på den smertefulle siden om natten. Ved tidlige symptomer anbefales det å gjøre nødvendige tilpasninger for å unngå at smertene utvikler seg videre. Mange kan forhindre langvarige plager ved å ta grep tidlig, kombinert med riktig behandling og gradvis opptrening.

Belastning- og aktivitetstilpasning

Redusere belastning og irritasjon på området som er smertefullt. Det betyr å unngå bevegelser og aktiviteter som er provoserende og forverrer smerten. Det å holde seg litt aktiv, foretrekkes fremfor fullstendig hvile, fordi dette er med på å fremme raskere bedring. Finn en aktivitet slik at du unngå fullstendig hvile, men som ikke provoserer smertene.

Treningsøvelser

Styrketrening er vist gir bedre funksjon og reduserte symptomer. Dette inkluderer øvelser rundt sete- og hofteområdet. Styrkeøvelser med gradvis belastning, funksjonelle øvelser, tøyninger og hjemmeøvelser viser positive effekter på smerteintensitet, fysisk funksjon, aktivitetsnivå og styrke. Det er viktig med et treningsprogram tilpasset deg og din funksjon. Trening og øvelser bør bli individuelt tilpasset for å unngå forverring av smertene. En fysioterapeut vurderer din situasjon, og deretter lage et tilpasset behandlingsopplegg for deg. Du vil også få veiledning og opplæring i belastningshåndtering.

Smertestillende og NSAIDs (ikke-steriode antiinflammatoriske legemidler)

Dette kan være nyttig i den akutte fasen. Smertestillende medikamenter kan hjelpe ved å redusere smerter, og gjøre det lettere å bevege seg og utføre daglige aktiviteter og øvelser. Betennelsesdempende medikamenter kan redusere smerte og betennelse. Disse medikamentene hjelper på symptomer, men kurerer ikke selve tilstanden. De bør brukes kortvarig og i anbefalt dose, og man bør følge råd fra lege eller apotek.

Kombinert med annen behandling kan dette gjøre det lettere å komme i gang med rehabilitering.

Bløtvevsbehandling

Bløtvevsbehandling som massasje, tverrfriksjoner, bindevevsteknikker eller triggerpunktbehandling kan være et nyttig supplement i behandlingen. Grunnen til dette er at muskulaturen rundt det smertefulle området ofte reagerer på smertene ved å spenne seg. Disse sekundære muskelspenningene kan øke trykket mot slimposen og kan forverre symptomene. Gjennom bløtvevsbehandling kan man:

• Redusere muskelspenninger i setet og låret, slik at belastningen på slimposen avtar
• Bedre sirkulasjon til området, noe som kan fremme kroppens egen reparasjonsprosess
• Dempe smerteopplevelsen gjennom å påvirke både muskel og nervesystem
• Forbedre bevegelsesmønsteret, slik at hoften lettere kan belastes riktig i kombinasjon med styrkeøvelser

Selv om bløtvevsbetennelse ikke fjerner selve betennelsen i slimposen, kan det bidra til å skape et bedre miljø for tilheling og redusere symptomer. Når dette kombineres med målrettede øvelser for å styrke hofte- og setemuskulatur, får man en mer helhetlig behandling

Trykkbølgebehandling

Mange som får trokanterbursitt, har også senebetennelse/slitasje i setemuskulaturen. I disse tilfellene kan trykkbølgebehandling være et nyttig supplement for å stimulere tilheling, redusere smerter og bedre funksjonen. Studier viser at trykkbølgebehandling fungerer best med et strukturert treningsprogram for hofte- og setemuskulatur.

Kortisoninjeksjon

Dersom ingen av tiltakene nevnt over fører til bedring, kan kortisoninjeksjon virke smertelindrende og redusere betennelse på kort sikt. Den gir ofte god og rask lindring, men effekten kan være midlertidig.

Kirurgisk behandling

Hvis symptomene vedvarer etter lengre periode med aktivitetstilpasning, øvelser og medikamenter, kan kirurgi vurderes.

Forebygging av trokanterbursitt

Selv om trokanterbursitt kan ramme hvem som helst, finnes det flere tiltak som kan redusere risikoen for utvikling av smerter i hofteregionen. God styrke og kontroll i hofte- og setemuskulatur er viktig for å stabilisere bekkenet og redusere feilbelastning på sener og slimposer. Regelmessig trening som inkluderer både styrke, bevegelighet og balanse kan bidra til bedre hoftefunksjon og redusert risiko for overbelastning. For personer som er fysisk aktive, kan det være nyttig å variere treningsformer for å unngå ensidige bevegelser over tid. Løpere kan oppleve økt irritasjon i hofteområdet. I slike tilfeller kan det være smart å justere treningsmengde eller –intensitet midlertidig. Riktig oppvarming, gradvis progresjon og god teknikk er viktige faktorer for å forebygge overbelastningsskader generelt. I tillegg kan en gjennomgang av gangmønster, løpesteg eller arbeidsstilling avdekke biomekaniske faktorer som bidrar til symptomer. En fysioterapeut kan hjelpe med å identifisere slike utfordringer og foreslå tiltak som såletilpasning, endring av fottøy eller spesifikke øvelser for å korrigere muskulær ubalanse.

5 øvelser som kan hjelpe ved trokanterbursitt

Øvelsene som er beskrevet her er ment som veiledende tiltak for å styrke hofte- og setemuskulatur ved smertefull trokanterbursitt. Hver person har ulik funksjon og smerteopplevelse, og det kan derfor være behov for individuell tilpasning av øvelser, belastning og progresjon. For å sikre et treningsprogram som er tilpasset og effektivt for den enkelte, anbefales det å ta kontakt med en av våre behandlere. Dette gjør det mulig å tilpasse øvelsene etter egen funksjon, forebygge forverring av symptomer og oppnå best mulig effekt av treningen.

1. Sideliggende benløft

Ligg på siden med det vonde benet øverst. Strekk og løft benet sakte opp, hold ett par sekunder, og senk rolig ned igjen.

2. Seteløft

Ligg på ryggen med knærne bøyd og føttene i gulvet. Press hælene ned mot underlaget og løft setet opp slik at kroppen danner en rett linje fra skuldre til knær. Hold 2-3 sekunder og senk rolig ned igjen.

3. Kamskjell

Ligg på den ikke-smertefulle siden med knærne bøyd og føttene samlet. Løft det øverste kneet opp som en «musling» uten å føre føttene fra hverandre, og senk rolig ned igjen.

4. Step up på kasse eller trappetrinn

Sett foten på et lavt trappetrinn eller kasse og ta et steg opp. Senk rolig ned igjen

5. Stående hofteabduksjon med strikk

Stå oppreist og fest en strikk rundt anklene. Løft det vonde benet sakte ut til siden mot strikkens motstand, og før benet rolig tilbake til startposisjon.

Oppsummering

Trokanterbursitt er en vanlig årsak til smerte på utsiden av hoften. Tilstanden skyldes betennelse i slimposer som beskytter senene rundt hoften. Symptomer inkluderer smerte ved bevegelse, trykk og ved visse stillinger, som kan påvirke daglige aktiviteter og søvn.

Behandling starter som regel med konservative tiltak, inkludert tilpasset aktivitet, trening, bløtvevsbehandling, trykkbølgebehandling og smertestillende/betennelsesdempende medisiner. Kortisoninjeksjon kan være nyttig tillegg ved manglende bedring. Kirurgi er sjelden nødvendig, men kan være aktuelt i kompliserte eller langvarige tilfeller.

Tidlig diagnostisering og målrettet behandling gir best mulighet for god prognose og raskere tilbakevending til daglige aktiviteter.

Kilder:

Donati, D., Tedeschi, R., Garnum, P. E., Vita, F., Tarallo, L., Faldini, C., & Catani, F. (2025). A narrative review on greater trochanteric pain syndrome: Diagnostic imaging and non-surgical treatments. Musculoskeletal Surgery.

A narrative review on greater trochanteric pain syndrome: diagnostic imaging and non-surgical treatments | MUSCULOSKELETAL SURGERY

Maffulli, N., Longo, U. G., & Denaro, V. (2024). Bursitis. BMJ Best Practice.

Bursitis – Symptoms, diagnosis and treatment | BMJ Best Practice US

Lustenberger, D. P., Ng, V. Y., Best, T. M., & Ellis, T. J. (2011). Efficacy of treatment of trochanteric bursitis: A systematic review. Clinical Journal of Sport Medicine, 21(5), 447–453.

Efficacy of Treatment of Trochanteric Bursitis: A Systematic Review – PMC

Ramon, S., Russo, S., Santoboni, F., Lucenteforte, G., Di Luise, C., de Unzurrunzaga, R., Vetrano, M., Albano, M., Baldini, R., Cugat, R., Stella, G., Balato, G., Seijas, R., Nusca, S.-M., Servodidio, V., & Vulpiani, M.-C. (2020). Focused shockwave treatment for greater trochanteric pain syndrome: A multicenter, randomized, controlled clinical trial. The Journal of Bone and Joint Surgery. American Volume, 102(16), 1373–1380.

https://nt-e.nl/assets/blogfiles/Focussed-shockwave-treatment-for-greater-trochanteric-pain-syndrome.-Ramon-et-al.-2020.pdf