Trokanterbursitt: Årsak, symptomer og behandling

Her ser vi på diagnosen trokanterbursitt (slimposebetennelse ytterst på hoften), inkludert årsaker, symptomer, øvelser og behandling. Artikkelen er skrevet av fysioterapeut Eirin Enersen fra Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi som har en sterk faglig interesse for utredning, behandling og rehabilitering av bursitt (slimposebetennelser).

Hva er trokanterbursitt?

Trokanterbursitt er en betennelsestilstand i en slimpose, som er plassert på utsiden av hoften, nær det benete området kalt trokanter major (også kjent som lårbeinsknuten). En bursa er en væskefylt struktur med geleaktig konsistens, som finnes mellom sener, bein og hud. Funksjonen til slimposen er å redusere friksjon og trykk mellom disse strukturene under bevegelse, slik at hofteleddet kan bevege seg mer smidig og uten smerter. Omtrent 20 slimposer beskytter senene rundt hoftekulen.¹

Vondt å sove på siden?

Når man får slimposebetennelse, kan dette føre til smerter, ømhet og ubehag ved aktivitet eller når man ligger på den berørte siden (ofte kalt sovehofte). Trokanterbursitt inngår ofte i det som kalles trokanter major syndrom eller greater trochanteric pain syndrome (på engelsk), der også senelidelser i setemuskulaturen (gluteal tendinopati) kan være en del av den sammenhengende årsaken til smerten. En korrigert sovestilling ved bruk av bekkenliggepute kan være gunstig ved slike smerter.

Hvem rammes av slike slike plager?

Smerter på utsiden av hoften rammer mellom 10 og 25% av den voksne befolkningen, med 3-4 ganger høyere forekomst hos kvinner enn menn. Økt forekomst kan sees hos kvinner og de mellom 40-60 år.^{2 (Donati et al, 2025)}

Årsaker til trokanterbursitt

Årsakene kan være mange og sammensatte. I noen tilfeller kan det være vanskelig å fastsette helt nøyaktig hvorfor bursitten oppstår, men det finnes flere kjente faktorer som kan føre til betennelse i slimposen.¹ Noen av disse inkluderer:

• Repetitiv belastning eller akutt traume
  En vanlig årsak er gjentatt belastning eller trykk mot en slimpose over lengre tid – uten nok restitusjon og hvile i mellom øktene. Dette skjer ofte i forbindelse med gjentatte bevegelser. Eksempler kan være ved trening, fysisk arbeid eller visse yrker. Gangmønster, grunnet beinlengdeforskjell kan også belaste hoften feil og bidra til betennelse i slimposer i hofteområdet.
• Anspent muskulatur og svekket senehelse
  Stramme muskler, bindevev og sener, som det iliotibiale båndet langs yttersiden av låret, kan gi økt trykk på slimposen og føre til gradvis økt irritasjon mot yttersiden av hoften. I tillegg er det viktig med god funksjon i hoftebøyeren (iliopsoas) for å unngå muskulære ubalanser i og rundt hoften.
• Krystaller i ledd og slimposer
  Ved sykdommer som urinsyregikt, kan det legge seg krystaller i slimposen. Disse krystallene kan skape betennelse og betydelige smerter.
• Autoimmune sykdommer
  Personer med autoimmune sykdommer – som for eksempel revmatoid artritt (leddgikt), kan utvikle bursitt som en del av det komplekse sykdomsbildet

Symptomer på trokanterbursitt

Karakteristiske symptomer for diagnosen er vedvarende smerter på utsiden av hoften som forverres ved:

• Å ligge på den smertefulle siden
• Stå over lengre tid
• Reise seg opp fra sittende stilling
• Å sitte med det smertefulle benet krysset over det andre
• Gange i trapper
• Løping

Smerten kan også spre seg nedover utsiden av låret eller bakover mot setet. Smertene sprer seg sjeldent nedover, forbi kneet. Noen opplever nedsatt bevegelse og stivhet i området.

Konservativ behandling av trokanterbursitt

De fleste blir bedre med konservativ behandling. Dette inkluderer hovedsakelig belastnings- og aktivitetstilpasning, treningsøvelser, fysikalsk behandling og, hvis medisinsk indisert, kortvarig bruk av betennelsesdempende- og smertestillende medikamenter. Trykkbølgebehandling, terapeutisk laser, tørrnåling (dry needling) og bløtvevsbehandling kan være med å redusere muskelspenninger, øke sirkulasjonen og gi grunnlag for skadetilheling.^{3 (Lustenberger et al, 2011)} Å kombinere med fysikalsk behandling er gjerne ekstra viktig i de mer alvorlige tilfellene – og det er også viktig å nevne at det kan være en langdryg diagnose.

Kombinasjon av fysikalsk behandling og ergonomiske tiltak

Hos enkelte kan det være nyttig å variere sovestilling eller bruke en bekkenpute mellom knærne for å redusere trykk på den smertefulle siden om natten. Ved tidlige symptomer anbefales det å gjøre nødvendige tilpasninger for å unngå at smertene utvikler seg videre. Mange kan forhindre langvarige plager ved å ta grep tidlig, kombinert med riktig behandling og gradvis individuelt tilpasset opptrening.

Belastning og aktivitetstilpasning

Redusere belastning og irritasjon på området som er smertefullt. Det betyr å unngå bevegelser og aktiviteter som er provoserende og forverrer smerten. Det å holde seg litt aktiv, foretrekkes fremfor fullstendig hvile, fordi dette er med på å fremme raskere bedring. Finn en aktivitet slik at du unngå fullstendig hvile, men som ikke provoserer smertene.

Tilpassede treningsøvelser

Tilrettelagt styrketrening har vist i forskning at det kan gi bedre funksjon og reduserte symptomer. Dette inkluderer øvelser rundt sete- og hofteområdet. Styrkeøvelser med gradvis belastning, funksjonelle øvelser, tøyninger og hjemmeøvelser viser positive effekter på smerteintensitet, fysisk funksjon, aktivitetsnivå og styrke. Det er viktig med et treningsprogram tilpasset deg og din funksjon. Trening og øvelser bør bli individuelt tilpasset for å unngå forverring av smertene. En fysioterapeut vurderer din situasjon, og deretter lage et tilpasset behandlingsopplegg for deg. Du vil også få veiledning og opplæring i belastningshåndtering.

Smertestillende og NSAIDs (ikke-steriode antiinflammatoriske legemidler)

Dette kan være nyttig i den akutte fasen. Smertestillende medikamenter kan hjelpe ved å redusere smerter, og gjøre det lettere å bevege seg og utføre daglige aktiviteter og øvelser. Betennelsesdempende medikamenter kan redusere smerte og betennelse. Disse medikamentene hjelper på symptomer, men kurerer ikke selve tilstanden – og i flere tilfeller kan de også redusere naturlig skadetilheling og reparasjon. De bør kun brukes kortvarig og i anbefalt dose, og man bør følge råd fra lege eller apotek (rådfør deg alltid før eventuell oppstart).

Bløtvevsbehandling og massasjeteknikker

Bløtvevsbehandling som massasje, tverrfriksjonsmetoder, bindevevsteknikker eller triggerpunktbehandling kan være et nyttig verktøy i behandlingen. Ofte brukt i kombinasjon med tørrnåling (idrettsakupunktur) eller terapeutisk laser. Grunnen til dette er at muskulaturen og bindevevet rundt det smertefulle området ofte reagerer på smertene ved å spenne seg (pansring). Disse muskelspenningene kan øke trykket mot slimposen og forverre symptomene. Gjennom bløtvevsbehandling kan man:

• Redusere muskelspenninger i setet og låret, slik at belastningen på slimposen avtar
• Bedre sirkulasjon til området, noe som kan fremme kroppens egen reparasjonsprosess
• Dempe smerteopplevelsen gjennom å påvirke både muskel og nervesystem
• Forbedre bevegelsesmønsteret, slik at hoften lettere kan belastes riktig i kombinasjon med styrkeøvelser

Selv om muskulær behandling ikke fjerner selve betennelsen i slimposen, kan det bidra til å skape et bedre miljø for tilheling og redusere symptomer. Når dette kombineres med målrettede øvelser for å styrke hofte- og setemuskulatur, får man en enda mer helhetlig behandling.

Trykkbølgebehandling

Mange som får trokanterbursitt, har også senebetennelse/skade i setemuskulaturen. I disse tilfellene kan trykkbølgebehandling være en nyttig metode for å stimulere tilheling, redusere smerter og forbedre funksjonen. Studier viser at trykkbølgebehandling fungerer best sammen med et strukturert treningsprogram for hofte- og setemuskulatur.⁴

Ergonomiske tiltak: Sove med bekkenliggepute

Vi nevnte tidligere i artikkelen at ergonomiske endringer kan bidra til å gi hoften bedre vilkår og avlastning og restitusjon. Eksempler inkluderer bedre sittestilling, samt bruk av bekkenliggepute (som vist nedenfor her).

Godt tips: Sov med bekkenliggepute for bedre hofte- og knestilling

Ved å sove med en ergonomisk bekkenliggepute med festestropp kan du få en bedre sovestilling – en stilling hvor du ligger med mindre vridning i hofter og knær. Denne kan varmt anbefales hvis du har trokanterbursitt. Du kan lese mer om eller kjøpe denne her.

Kjøp ergonomisk bekkenliggepute her (DinHelsebutikk.no)

Invasiv behandling av trokanterbursitt

Behandlingsteknikker som har økt risiko for bivirkninger og varige senfølger kategoriseres vanligvis unner det man kaller «invasiv behandling».

Kortisoninjeksjon

Dersom ingen av tiltakene nevnt over fører til bedring, kan kortisoninjeksjon virke smertelindrende og redusere betennelse på kort sikt. Den gir ofte god og rask lindring, men effekten kan være midlertidig og studier har vist at det kan gi forverrede resultater på lang sikt. Det er også dokumentert at slike injeksjoner gir betydelig høyere risiko for seneavrivninger i området – og en retrospektiv studie ved bruk av kortison i skulderen, fant ut at de som fikk slik behandling hadde 7.4 ganger økt sjanse for å oppleve avrevne skuldersener (grunnet at kortisonet svekker senehelsen).^{5 (Lin et al, 2022)}

Kirurgisk behandling

Hvis symptomene vedvarer etter lengre periode med aktivitetstilpasning, øvelser og medikamenter, kan et kirurgisk inngrep vurderes. Dette innebærer altså at man fjerner selve slimposen. Men her er det svært viktig å få med seg at en slimpose alltid vil gradvis vokse ut igjen – og at hvis vi tenker tilbake på funksjonen til slimposen, så vil operasjonen altså føre til økt friksjon og trykk i området. Uten at det gjør noe med selve årsaken til at slimposebetennelsen ikke ble bedre.

Forebygging av trokanterbursitt

Selv om trokanterbursitt kan ramme hvem som helst, finnes det flere tiltak som kan redusere risikoen for utvikling av smerter og skader i hofteregionen. God styrke og kontroll i hofte og setemuskulatur er viktig for å stabilisere bekkenet og redusere feilbelastning på sener og slimposer. Regelmessig trening som inkluderer både styrke, bevegelighet og balanse kan bidra til bedre hoftefunksjon og redusert risiko for overbelastning. Å ta tak tidlig og oppsøke profesjonell hjelp er naturligvis ideelt.

Husk variasjon i belastningene

For personer som er fysisk aktive, kan det være nyttig å variere treningen for å unngå ensidige bevegelser over tid. Løpere kan oppleve økt irritasjon i hofteområdet. I slike tilfeller kan det være smart å justere treningsmengde eller intensitet midlertidig. Riktig oppvarming, gradvis progresjon og god teknikk er viktige faktorer for å forebygge overbelastningsskader generelt. I tillegg kan en gjennomgang av gangmønster, løpesteg eller arbeidsstilling avdekke biomekaniske faktorer som bidrar til symptomer.

Vi kan hjelpe deg

En fysioterapeut eller idrettskiropraktor kan hjelpe deg med å identifisere hvor årsakene til dine plager er lokalisert – og dermed målrettet bistå med fysikalsk behandling og rehabiliteringstrening. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker profesjonell hjelp med dine plager. Våre kiropraktorer har også henvisningsrett til bildediagnostisk utredning – slik som MR undersøkelse (hvis det er medisinsk indisert).

5 øvelser som kan hjelpe ved trokanterbursitt

Øvelsene som er beskrevet her er ment som veiledende tiltak for å styrke hofte og setemuskulatur ved smertefull trokanterbursitt. Hver person har ulik funksjon og smerteopplevelse, og det kan derfor være ideelt med individuell tilpasning av øvelser, belastning og progresjon. For å sikre et treningsprogram som er tilpasset og effektivt for den enkelte, anbefales det å ta kontakt med en av våre behandlere. Dette gjør det mulig å tilpasse øvelsene etter egen funksjon, forebygge forverring av symptomer og oppnå best mulig effekt av treningen.

1. Sideliggende benløft

Ligg på siden med det vonde benet øverst. Strekk og løft benet sakte opp, hold ett par sekunder, og senk rolig ned igjen.

2. Seteløft

Ligg på ryggen med knærne bøyd og føttene i gulvet. Press hælene ned mot underlaget og løft setet opp slik at kroppen danner en rett linje fra skuldre til knær. Hold 2-3 sekunder og senk rolig ned igjen.

3. Kamskjell

Ligg på den ikke-smertefulle siden med knærne bøyd og føttene samlet. Løft det øverste kneet opp som en «musling» uten å føre føttene fra hverandre, og senk rolig ned igjen.

4. Step up på kasse eller trappetrinn

Sett foten på et lavt trappetrinn eller kasse og ta et steg opp. Senk rolig ned igjen

5. Stående hofteabduksjon med strikk

Stå oppreist og fest en strikk rundt anklene. Løft det vonde benet sakte ut til siden mot strikkens motstand, og før benet rolig tilbake til startposisjon.

Viktig ved trening

Ved utførelse er litt ubehag greit, men du skal ikke kjenne skarp, intens smerte. Du skal heller ikke ha tydelig smerteøkning etter trening. Juster ned antall repetisjoner eller ta en pause dersom smertene ikke avtar innen 24 timer. Det er nemlig et tydelig tegn på at summen av belastning har blitt for mye. Å trene med strikk kan, som sagt, være veldig nyttig hvis du er rammet av bursitt i hoften. Nedenfor ser du en video hvor idrettskiropraktor Alexander Andorff viser et eksempel på slik trening.

VIDEO: 5 øvelser mot slimposebetennelse i hoften

Oppsummering: Slimposebetennelse ute på hoftekulen

Trokanterbursitt er en relativt vanlig årsak til smerte på utsiden av hoften. Tilstanden skyldes betennelse i en eller flere slimposer som beskytter området rundt hoften. Symptomer inkluderer smerte ved bevegelse, trykk og ved visse stillinger, som kan påvirke daglige aktiviteter og søvn. Det er dòg viktig å huske på at bursitt ofte er et resultat av svekket funksjon i senene og musklene rundt selve slimposen – derfor er det viktig å påpeke at gluteal tendinopati (seneskade eller senebetennelse i setemuskelfestene) også ofte er involvert ved slike smerter.

En konservativ tilnærming er anbefalt

Behandlingen er primært konservative tiltak, inkludert tilpasset aktivitet, ergonomi, veiledet trening, bløtvevsbehandling (for muskler, bindevev og sener), tørrnåling (dry needling), terapeutisk laser og/eller trykkbølgebehandling. Vanligvis vil dette gi gode resultater, men mer alvorlige tilfeller vil naturligvis kunne ta noe lenger tid.
Invasive behandlingsmetoder som kortisoninjeksjon kan vurderes ved langvarig manglende bedring. men det er da viktig å kjenne til mulige bivirkninger og senfølger. Kirurgi er svært sjeldent anbefalt, da slimposer alltid vokser ut igjen – og at et slikt inngrep ikke gjør noe med selve årsaken til problemet. Tidlig diagnostisering og målrettet behandling gir best mulighet for god prognose og raskere tilbakevending til daglige aktiviteter.

Spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Hei! Klar for å ta aktive grep mot hofteplagene? Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Vår klinikk finner du på Lambertseter i Oslo, bydel Nordstrand.
Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon, for utredning og behandling hos oss, så har vi også døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg. Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg og gjør alt for å hjelpe deg hele veien til mål – slik at du kan få en bedre hverdag med mindre smerter.

«Vi fokuserer først på en grundig funksjonell og klinisk undersøkelse for å finne årsakene til dine plager. Deretter jobber vi målrettet med aktive behandlinger (hands on) og rehabiliteringsøvelser – slik at du skal oppnå best mulige resultater.

Ikke i Oslo? Vi har flere klinikker i Norge.

Hvis du ikke er i nærheten av Oslo, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge. Se oversikt nedenfor:

Akershus: Eidsvoll Sundet

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Les også:

• 4 tøyeøvelser for hoftebøyeren
• 5 øvelser mot slitasje i hoften
• Hoftebøyer muskelknuter og triggerpunkter (iliopsoas)
• Artrose i hoften

Kilder og forskning

1. Maffulli, N., Longo, U. G., & Denaro, V. (2024). Bursitis. BMJ Best Practice. Bursitis – Symptoms, diagnosis and treatment | BMJ Best Practice US
2. Donati, D., Tedeschi, R., Garnum, P. E., Vita, F., Tarallo, L., Faldini, C., & Catani, F. (2025). A narrative review on greater trochanteric pain syndrome: Diagnostic imaging and non-surgical treatments. Musculoskeletal Surgery. A narrative review on greater trochanteric pain syndrome: diagnostic imaging and non-surgical treatments | MUSCULOSKELETAL SURGERY
3. Lustenberger, D. P., Ng, V. Y., Best, T. M., & Ellis, T. J. (2011). Efficacy of treatment of trochanteric bursitis: A systematic review. Clinical Journal of Sport Medicine, 21(5), 447–453. Efficacy of Treatment of Trochanteric Bursitis: A Systematic Review – PMC
4. Ramon, S., Russo, S., Santoboni, F., Lucenteforte, G., Di Luise, C., de Unzurrunzaga, R., Vetrano, M., Albano, M., Baldini, R., Cugat, R., Stella, G., Balato, G., Seijas, R., Nusca, S.-M., Servodidio, V., & Vulpiani, M.-C. (2020). Focused shockwave treatment for greater trochanteric pain syndrome: A multicenter, randomized, controlled clinical trial. The Journal of Bone and Joint Surgery. American Volume, 102(16), 1373–1380. PubMed.
5. Lin et al, 2022. A Positive Correlation between Steroid Injections and Cuff Tendon Tears: A Cohort Study Using a Clinical Database. Int J Environ Res Public Health. 2022 Apr 8;19(8):4520.
6. Coverbilde: iStockPhoto / Pikovit44 (lisensiert bruk)