Alt du bør Vite om Skiveutglidning [Stor Guide]

Skiveutglidning og Skiveskade

Er du rammet av skiveutglidning i rygg eller nakke? En skiveutglidning beskriver en tilstand hvor en mellomvirvelskive i ryggraden mister sin normale fasong. Dette kan, blant annet, føre til trykk mot nærliggende nerver og nervesymptomer.

 

Godt tips: Nederst i artikkelen finner du treningsvideoer vi har laget med tilpassede øvelser for de rammet av skiveutglidning.

 

I denne guiden vil du kunne lære mer om:

  • Hva er en Mellomvirvelskive?
  • Årsaker til Skiveutglidning
  • Forskjellen på Skivebukning og Skiveprolaps
  • Smerter og Symptomer ved Skiveutglidning

+ 3 Typiske Symptomer ved Skiveutglidning

+ Dermatomer ved Skiveprolaps

  • Diagnostisering av Skiveskader

+ Fysikalsk Undersøkelse

+ Bildediagnostiske Undersøkelser

  • Behandling av Skiveskader og Skiveutglidning
  • Øvelser og Trening ved Skiveskader (inkludert VIDEO)

 

Hva er en Mellomvirvelskive?

Det første spørsmålet de fleste stiller seg når de hører om en skiveutglidning. En mellomvirvelskive er en myk, gelèaktig skive som ligger mellom nakke- og ryggvirvlene. Disse er der for å gi bevegelighet, samt dempe støtbelastninger.

 

En skiveutglidning kan oppstå når det myke indre materialet (nucleus pulposus) i skiven skvises eller lekker ut av det fibrøse skallet sitt (annulus fibrosus). Det finnes flere folkelige begrep og uttrykk for slike skiveskader, som blant annet sprengt, utskvist eller utstikkende skive, og disse brukes om hverandre med navnet skiveutglidning – og det mer medisinsk riktige uttrykket prolaps. Dersom denne myke massen legger trykk eller avklemmer nærliggende nerver, kan dette føre til nummenhet, stråling og nervesmerter.

 

Når en skiveutglidning oppstår, blir hele bevegelsessegmentet – inkludert nærliggende ryggvirvler, bindevev, blodårer og nerver påvirket i variererende grad (1). Skiveutglidning og prolaps er vanligst i korsryggen (lavryggen) etterfulgt av nakken. (2)

 

Årsaker til Skiveutglidning

De to vanligste årsakene til at skiveutglidning oppstår er:

• Naturlig nedbrytning av skiven (skivedegenerasjon).
• Traumer og plutselig overbelastning mot skiven, som kan oppstå når man løfter tungt med feil kroppsstilling eller ved ulykker, som ved nakkeslengskader.

 

1. Skivedegenerasjon

En mellomvirvelskive rammes gjerne av naturlig slitasje på lik linje med andre anatomiske strukturer. Slike slitasjeforandringer er særlig lenket til fysisk feilbelastning og overbelastning. For å forstå hvordan slitasjeforandringer oppstår ved fysisk belastning må vi tenke på hva skivene gjør – de demper og absorberer støtbelastninger. Dermed er det slik at særlig støtbelastninger og kompresjon mot lavryggen kan føre til skivedegenerasjon. Riktige løfteteknikker, normale plassforhold og god kjernemuskulatur kan fungere forebyggende.

 

2. Skivetraume

En skiveskade kan oppstå på flere forskjellige måter, men det vanligste er en akutt overbelastning (for eksempel et fall eller betydelig overbelastning). Vi har også sett at bilulykker kan være en klar årsak til at det oppstår skader på mellomvirvelskivene. Dette skyldes at man allerede sitter i en stilling med kompresjonsbelastning på de nedre skivene før ulykken inntreffer. Når smellet oppstår blir det en kraftig økning i det indre trykket i skiven – som igjen kan resultere i at den indre massen bryter gjennom den ytre veggen. Det samme kan skje i nakken ved nakkesleng (whiplash).

 

Skivebukning Versus Skiveprolaps

Når nucleus pulposus (den myke massen) ved en skiveutglidning lekker inn i riftene på annulus fibrosus (det ytre skallet) uten å lekke ut av det ytterste laget på skiven, kalles det en skivebukning. Om nucleus pulposus lekker helt ut av skiven, kalles det et skiveprolaps. Vi deler skiveskader inn i fire grader:

  • Skivedegenerasjon (Grad 1)
  • Skiveutbukning (Grad 2)
  • Prolaps (Grad 3)
  • Alvorlig Prolaps (Grad 4)

Disse fire graderingene er også illustrert i bildet ovenfor.

 

Smerter og Symptomer ved Skiveutglidning

Kort fortalt – mulige smerter og symptomer:

  • Lokale smerter rundt skiveskaden
  • Nervesmerter i påvirket nerveområde
  • Nummenhet
  • Redusert muskelstyrke

En skiveutglidning vil kunne gi forskjellige smerter og symptomer basert på alvorlighetsgraden, samt hvilke nerverøtter som eventuelt er påvirket. Det kan forekomme lokale smerter i området, som for eksempel i nakken eller lavryggen, men det kan også gi refererte smerter ned i armer og bein – avhengig av omfanget. Enkelte skiveutglidninger er asymptomatiske og forårsaker ingen smerter. Særlig asymptomatiske skivebukninger er veldig vanlig blant befolkningen.

 

Nervesmerter

Utglidninger oppstår som regel på sidene eller bak skiven, hvor den ytre veggen (annulus fibrosus) er relativt tynn. Denne delen av skiven er også nærmere ryggmargsnerverøttene, og kan forårsake:

 

  • Mekanisk kompresjon: Den myke massen som siver ut kan legge trykk på en eller flere nerverøtter, som kan føre til nervesmerter og/eller svakhet i armer og bein alt ettersom hvor kompresjonen oppstår (dermatomer).
  • Kjemisk irritasjon: Ved en skiveskade kan det oppstå ytterligere irritasjon i nerverøttene grunnet lekkasje av inflammatoriske stoffer fra nucleus pulposus. I mer alvorlige tilfeller av skiveutglidning, kan det oppstå kompresjon i ryggmargen eller cauda equina.

 

Dermatomer ved Skiveprolaps

Ved nerveirritasjon grunnet skiveprolaps med rotaffeksjon vil man kunne oppleve forskjellige symptomer og smerter. Dette skyldes at ulike nerver gir innervasjon og strømsignaler til forskjellige områder i bein og føtter – eventuelt armer og hender (ved nakkerotaffeksjon).

 

Forskning har vist at så mye som 90% av skiveprolaps oppstår i nivåene L4-L5 (fjerde og femte lumbalvirvel) eller L5-S1 (femte lumbalvirvel og første sakralvirvel). Rotaffeksjon i disse områdene vil kunne gi radikulopati helt ned i ytterleggen og foten (se illustrasjonen ovenfor). I tillegg til dette vil man også kunne oppleve svakhet i muskler som mottar signaler fra de påvirkede nervene (3).

 

3 Karakteristiske Symptomer på Skiveutglidning og Skiveskade

Når en skive i korsryggen din er påvirket eller skadet kan det kjennes via smerter i korsryggen og/eller beinet. Her er 3 karakteristiske tegn på skiveutglidning som kan hjelpe oss med å finne fram til årsaken bak problematikken:

 

1. Smerter når du sitter

Det å sitte fører til et meget stort kompresjonstrykk for korsryggen din, og da særlig i det nederste området. Om du har en skiveskade, vil det å sitte kunne øke presset inne i skiven og forverre smertene dine.

 

2. Utstrålning av smerter til beinet (isjias)

Skiveskader oppstår normalt sett på bak- og/eller sideregionene av skivene. Disse er nærmest røttene i ryggradsnervene, og nettopp derfor kan en skiveutglidning ende opp med å legge trykk eller irritere dem. Det foregår normalt sett på en av to måter:

 

• Direkte kompresjon: Når skiven stikker ut eller når innholdet lekker ut kan dette trykke direkte mot ryggradsnerverøttene.

• Kjemisk irritasjon: En skiveutglidning eller skiveskade kan føre til dannelse av kjemiske og irriterende stoffer fra skadevevet, som igjen kan gi inflammasjon og irritasjon i området rundt nerveroten. Dette vil kunne gi ytterligere trykk mot nerveroten.

Kompresjonen fører til at funksjonen i den påvirkede nerveroten blir endret. Dette kan gi brennende smerter og nummenhet, svakhet og/eller kribling langs for- eller baksiden av låret, beinet og/eller foten. Slike symptomer kalles for isjias – en form for nerveirritasjon. Det vanligste er at symptomene og tegnene på isjias rammer et bein av gangen.

 

3. Smerter som forverres av spesifikke aktiviteter

Smertene i korsryggen og/eller isjiasen kan i visse tilfeller forverres når du utfører enkelte aktiviteter, som når du:

• Bøyer deg forover/nedover
• Løfter noe tungt
• Dytter eller drar noe tungt
• Hoster
• Nyser

Det som er en fellesnevner ved de ovenstående bevegelsene / aktivitene, er at disse øker det vi kaller intra-abdominalt trykk (også kjent som buktrykk). Når buktrykket øker vil dette, som ved sitting, føre til økt belastning mot den skadde skiven – og den myke massen vil kunne presses ytterligere mot det skadde området i ytterveggen.

 

Endring i Virvelenes Plassforhold

Ved en skiveutglidning eller skiveskade har man gjerne en dehydrert mellomvirvelskive. Dette innebærer at skiven har mindre væske i seg enn normalt, og dermed heller ikke har den samme evnen til å absorbere støtbelastninger. Som et resultat av dette får vi gjerne trangere plassforhold og økt trykk mot fasettleddene (områdene hvor ledd fester inn i hverdandre) i de påvirkede ryggvirvelene. Redusert bevegelighet, stivhet og lokale smerter er derfor vanlige symptomer. Behandlingen her blir primært rettet inn mot å øke plassforholdene og redusere trykket mot skivene.

 

Diagnostisering av Skiveutglidning og Skiveskade

En førstegangsundersøkelse hos oss vil gå gjennom flere kliniske og funksjonelle tester for å diagnostisere ryggprolaps.

Våre klinikere er offentlig autorisert helsepersonell. Hos oss vil du alltid bli tatt på alvor av våre eksperter med elitekompetanse innen prolapsproblematikk. Riktig diagnose er nødvendig for å utforme en optimalisert behandlingsplan for symptomlindring, og for å forhindre at nerven eller ryggmargen blir ytterligere skadet.

 

Ved førstegangskonsultasjon hos en av våre klinikere vil man først gå gjennom en historietagning, etterfulgt av en funksjonell og klinisk undersøkelse for å kartlegge smertebildet. Hvis det er medisinsk indisert, så har vi også henvisningsrett til bildediagnostikk (F.eks. Røntgen, MR og/eller CT). Nedenfor kan du lese litt mer detaljert om hvordan en slik undersøkelse kan foregå.

 

Anamnese (Historietagning)

Dette er den delen av konsultasjonen hvor klinikeren stiller deg spørsmål for å finne ut av symptombildet og smertepresentasjonen. Historietagningen legger til rette for hvilke områder terapeuten undersøker ekstra nøye, samt hvilke ortopediske tester som utføres. Spørsmål relatert til når og hvordan smertene begynte er vanlige, spesielt om det har vært en spesifikk skade. Her ser du også noen andre spørsmål du kan forvente deg ved en slik konsultasjon:

 

  1. «Hvordan vil du beskrive smertene?» Pasienten kan bli bedt om å beskrive smertene, inkludert hvor de er lokalisert og hvilke aktiviteter og kroppsstillinger som gjør dem bedre eller verre.
  2. «Har du en fysisk krevende – eller stillesittende jobb?» Å ha en fysisk krevende jobb, eller å utføre slitsomme reparasjonsprosesser eller annet tungt arbeid hjemme kan belaste mellomvirvelskivene i korsryggen. Men det kan også en statisk kontorstilling gjøre.
  3. «Har du skadet deg tidligere? Eller har har du hatt lignende smerter før?»
  4. «Er det mange i familien din som er plaget med skiveskader?» Skiveutglidninger og skiveskader i korsryggen er vanligere blant mennesker med familiemedlemmer som også har hatt tilstanden.

 

Funksjonelle Undersøkelser

Den fysiske og kliniske undersøkelsen er essensiell for diagnostiseringen av en skiveskade. En samlet vurdering legger til rette for å anslå hvilken nerverot som er påvirket, hvilke biomekaniske feilfunksjoner som bør adresseres, samt hvordan man best går fram for å behandle problematikken.

 

Vi utfører gjerne en kombinasjon av følgende tester og undersøkelser:

Nevrologiske tester: For å finne ut om det finnes nerverelaterte problemer, ser klinikeren som regel etter tegn på manglende følelse, som for eksempel nummenhet og svakhet i bein eller føtter. Pasienten kan bli bedt om å gå normalt og på tærne for å se etter en tilstand som kalles droppfot, hvor musklene som brukes for å bøye ankler og tær er svekkede. Muskelstyrke og reflekser i andre områder vil også mest sannsynlig sjekkes. Refleksene kan være treigere enn normalt, eller de kan være fullstendig fraværende.

• Bevegelighetstester: Pasienten kan bli bedt om å bøye seg framover og tilbake og bøye seg fra side til side, samt bevegelighetspalpasjon i det involverte området.

Beinløftstest: En vanlig utstrekkingsøvelse man utfører for å se etter nerveirritasjon og skiveskader kalles for strakt beinløft eller Lasegues test. Pasienten ligger flatt på ryggen mens kiropraktoren varsomt løfter det rammede beinet til smerten kan kjennes. Om smerten oppstår når beinet er løftet mellom 30 og 70 grader, regnes det som et tegn på skiveutglidning. Om løft av det urammede beinet fører til smerter i det rammede beinet, kan dette også indikere at en nerverot er sammenskvist eller irritert. Variasjoner for disse øvelsene inkluderer å utføre en test fra sittende stilling eller mens beinene krysses. Noe medisinsk litteratur har funnet ut at den rette beinstrekktesten ikke er like hjelpsom for diagnostisering av skiveutglidning i korsrygg hos mennesker som er eldre enn 60 år.

Observasjon av ganglag: Klinikeren vil observere om pasienten halter, vektbelaster annerledes, eller har annen abnormalitet i gangfunksjonen.

 

Bildediagnostiske Undersøkelser

Dersom det er indikasjoner på funn som trenger ytterligere diagnostisering – så har vi henvisningsrett til bildediagnostikk. Her kan man også utelukke andre sjeldne patologiske årsaker. Det er MR undersøkelse (magnetisk resonansavbildning) som gir den mest nøyaktige oversikten over skiveskader – og vil kunne vise både hvor skiveutglidningen er og hvilke nerver som påvirkes av den.

 

Behandling av Skiveutglidning og Skiveskader

Behandlingsvalgene for skiveutglidning i korsryggen avhenger stort sett av hvor lenge pasienten har hatt symptomer og hvor alvorlige smertene er. Spesifikke symptomer (som svakhet eller nummenhet) og alderen på pasienten kan også være relevante faktorer. Nøkkelmål ved behandling av skiveskader inkluderer:

  • Forbedre Plassforholdene
  • Gi Bedre Bevegelighet i Trange Områder
  • Redusere Nervetrykk
  • Øke Skivehøyde ved Spinal Dekompresjon

Forskning har vist at manuelle behandlingsteknikker, slik som traksjon og leddmobilisering, kan gi bedre plassforhold og økt skivehøyde i ryggen (4). Ved å kombinere flere moderne behandlingsmetoder, inkludert laser, så kan vi også optimalisere skadetilheling og nedbryting av skadevev. En forskningstudie konkluderte med at laserterapi mot skiveprolaps var effektivt over 8 behandlinger. Pasientene viste blant annet tydelig forbedring i forhold til mindre smerter, reduserte muskelspasmer og bedre blodsirkulasjon (5).

 

– Vi er Evidensbaserte og Følger Kliniske Retningslinjer

For å oppnå optimale resultater bruker vi en kombinasjon av forskjellige fysikalske og høyteknologiske behandlingsteknikker. Dette inkluderer manuell terapi og behandlingsteknikker, leddmobilisering, muskulært arbeid, laserterapi, ultralyd, trykkbølgebehandling og intramuskulær akupunktur.

En av kjerneverdiene våre er å være forskningsbasert – dette innebærer at våre terapeuter stadig holder seg oppdatert på ny forskning innen muskel- og skjelettplager. Som vi viste til tidligere i artikkelen er både manuell behandling, inkludert traksjon (dekompresjon av trange skiveforhold) og laserterapi, to gode behandlingsmetoder med dokumentert positiv virkning mot prolaps.

 

Vi benytter blant annet:

  • Fysikalske Behandlingsteknikker
  • Intramuskulær Akupunktur
  • Massasje og Fysikalsk Behandling
  • Moderne Kiropraktikk
  • Laserterapi (MSK)
  • Trykkbølgebehandling

Du kan lese mer om de forskjellige behandlingsmetodene på klinikken vår her.

 

Våre klinikere er offentlig autorisert helsepersonell – dette er et kvalitetsstempel som innebærer spesielle rettigheter og beskyttet tittel. De to yrkene i Norge med særegen muskuloskeletal ekspertise og offentlig autorisasjon er kiropraktor og fysioterapeut (inkludert MT).

 

Mulige Positive Effekter ved Behandling av Skiveutglidning og Skiveskader hos oss:

  • Bedret bevegelse i rygg, hofter og bekken (4)
  • Forbedret blodsirkulasjon i skadeområdet
  • Smertereduksjon og symptomlindring
  • Større belastningskapasitet
  • Økt skivehøyde og bedre plassforhold i ryggen (4)

 

Vår Fagkompetanse er din Trygghet

Hos oss er ekspertise innen muskel- og skjelettplager i høysetet. Alle våre terapeuter ved våre klinikkavdelinger er rekruttert basert på særegen faglig og terapeutisk kompetanse – som også kjennetegner Vondtklinikkene sitt varemerke; å alltid være i eliten innen utredning og behandling av muskel og skjelettlidelser.

 

Øvelser og Trening ved Skiveutglidning

Når vi setter opp et treningsprogram for personer rammet av ryggprolaps, så må vi gjøre dette gjennom forskjellige faser. Første fase går ut på å fjerne trykket som ligger mot den involverte nerven. Dette foregår normalt sett via en kombinasjon av fysikalsk behandling (inkludert traksjon og tilpasset leddmobilisering for spinal dekompresjon) og spesifikke øvelser.

 

Vår egen kiropraktor Alexander Andorff – som er både allmennkiropraktor og idrettskiropraktor – har en særegen faglig interesse innen utredning og behandling av prolaps og skiveskader.

 

Her viser Alexander fram to forskjellige treningsprogrammer egnet for de med prolaps. Det første programmet egner seg særlig i fase 1 – og sikter mye inn mot tøying og avlastning av trange områder i setet og ryggen. I kombinasjon med behandling vil dette hjelpe oss med å redusere trykkbelastning mot inneklemte nerver. Treningsvideo nummer to viser et treningsprogram med lavt buktrykk (husk; høyt buktrykk er skivenes fiende), og er tiltenkt en gradvis oppbygning av kjerne og ryggmuskulatur. Dette vil kunne hjelpe til med å avlaste det skadde området, samt sørge for bedre funksjon og blodsirkulasjon.

 

VIDEO: 4 Tøyeøvelser mot Isjias

VIDEO: 5 Styrkeøvelser mot Ryggprolaps

Bli med i familien og abonner på vår Youtube-kanal (klikk her – lenken åpner i nytt vindu).

På kanalen vår finner du en rekke helseressurser og treningsprogrammer tilpasset for dine smertediagnoser.

 

– Si NEI til Smertene og JA til Bedre Funksjon

Altfor mange blir gående med smerter som går utover hverdagsfunksjon, jobbsituasjonen og humøret. Hos oss brenner vi for at du skal kunne oppleve funksjonell bedring i muskler, ledd, nerver og sener. Det er derfor våre klinikere stadig utvikler seg faglig for å være i eliten når det kommer til både utredning og behandling av muskel- og skjelettplager. Det spiller ingen rolle om du er fra Lambertseter, Nordstrand, Bekkelaget, Ekeberg eller Ljan – vi kan hjelpe deg med å få en bedre forståelse av årsaken til dine smerter og deretter hjelpe deg med å bli kvitt dem.

 

Våre moderne kiropraktorer og klinikere innehar også både henvisningsrett og sykmeldingsrett – dersom dette skulle vise seg å være nødvendig for en optimalisert forbedring.

 

Har du noen spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Kontakt oss gjerne via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du står selvfølgelig også fritt til å ringe oss innenfor klinikkens åpningstider. Vi gleder oss til å hjelpe deg på veien tilbake til en smertefri hverdag.

 

Trykk her eller på bildet nedenfor for å gå til Lambertseter Kiropraktorsenter & Fysioterapi sin online timebestilling.

(klikk på bildet ovenfor for å se ledige timer)

Telefon: 62 80 90 30

Epost: Lambertseterkiropraktorsenter@outlook.com

 

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

 

Kilder og Forskning:

1. Inoue et al. Biomechanics of Intervertebral Disk Degeneration. Orthopedic Clinics of North America. Volume 42, Issue 4, October 2011, Pages 487-499

2. Dydyk et al. Disc Herniation. StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan. 2020 Aug 12.

3. Chester et al. 2020. Lumbar Degenerative Disk Disease. StatPearls.

4. Choi et al. The Effects of Manual Therapy Using Joint Mobilization and Flexion-distraction Techniques on Chronic Low Back Pain and Disc Heights. J Phys Ther Sci. 2014 Aug; 26(8): 1259–1262.

5. Takahashi et al. Low Level Laser Therapy for Patients with Cervical Disk Hernia. Laser Ther. 2012 Sep 30; 21(3): 193–197.

6. Eidsvollkiropraktorsenter.no – Ryggprolaps, en Stor Guide (2020)

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.