Alt du bør Vite om Plantar Fascitt [Stor Guide]

Plantar fascitt er en av de vanligste årsakene til smerter under hælen og i fotbladet. I denne guiden om plantar fascitt vil du lære mer om årsaker, symptomer, behandling og tilpassede øvelser.

– Ofte Verst på Morgenen og Etter Hvile

Plantar fascitt er en utrolig plagsom diagnose. Den kan også være svært smertefull på dårlige dager. Karakteristisk sett er smertene verst ved de første par stegene om morgenen og etter at du har sittet ned en stund. Diagnosen skyldes gjerne en seneskade (ofte kalt senebetennelse) i seneplaten under selve fotbladet – altså den delen som kalles plantar fasciaen (se bilde nedenfor).

På bildet ovenfor ser du hvordan plantar fasciaen fester i hælen og deretter går framover under selve fotbladet. Normalt sett vil diagnosen kunne gi både skarpe smerter i framkant av hælen, samt redusert belastningskapasitet. Over tid vil diagnosen også kunne føre til hælsporer (beinutvekst i framkant av hælbenet).

– Høy Faglig Kompetanse innen Utredning og Behandling av Plantar Fascitt

Forskning har vist at plantar fascitt kan ta opptil 1 år å bli bedre – selv med konservativ behandling (1). Ved riktig utredning og behandling kan man bryte ned skadevev, stimulere tilheling og dermed redusere varigheten av plantar fascitt. Systematiske oversiktstudier har vist at trykkbølgebehandling er en effektiv behandling mot kronisk plantar fascitt (2). Systematiske oversiktsstudier er den sterkest rangerte formen av forskningsstudier.

Våre klinikere har meget god kompetanse og erfaring innen utredning av fot og ankelsmerter. Våre klinikker (Vondtklinikkene) jobber alltid aktivt med å holde aller høyeste faglige kvalitet og være innen eliten av utredning og behandling. Vi innehar også toppmoderne trykkbølgeapparater fra de mest anerkjente produsentene (du vil ikke se billige kopier hos oss).

La oss være ærlige: ‘Plantar fascitt er noe herk!’ Vi hjelper deg gjerne med både utredning og moderne behandling av denne tilstanden som gi deg skarpe, lokale smerter under hælen.

TIPS: På slutten av guiden kan du se en treningsvideo med øvelser mot plantar fascitt.

I denne artikkelen vil du lære mer om:

• 1. Anatomien bak Plantar Fascitt

• 2. Symptomer og Kliniske Tegn på Plantar Fascitt

+ De Mest Karakteristiske Symptomene

+ Ulike Smertepresentasjoner ved Plantar Fasciose / Fascitt

• 3. Risikofaktorer for å Utvikle Plantar Fascitt

• 4. Klinisk Undersøkelse av Plantar Fascitt

• 5. Behandling av Plantar Fascitt

• 6. Øvelser og Trening mot Plantar Fascitt (inkludert VIDEO)

1. Anatomien og Patofysiologien bak Plantar Fascitt (Plantar Fasciose)

La oss hoppe rett i det og kaste første brannfakkel. Diagnosen har, i forhold til skademekanismen, feil navn. Tilstanden blir nemlig kalt plantar fascitt, men burde (i følge forskning) egentlig kalles for plantar fasciose (3). Hvorfor er det så viktig spør du, kanskje? Vel, det er viktig fordi en bindevevsskade eller seneskade har et helt annet behandlingsoppsett enn en betennelse. Blant annet vil man jo helst unngå å ta betennelsesdempende medikamenter og NSAIDS hvis man ikke trenger det. En ending med -itt indikerer betennelse, hvorav -ose refererer til en skade.

Eksperter mener altså at tilstanden bør kalles plantar fasciose – ikke fascitt. Da studier har vist at diagnosen er forårsaket av seneskader, samt kalkoppbygninger – og ikke hovedsakelig av betennelse som man trodde tidligere (4).

– Tre Hovedfunn i Forhold til Skademekanismen på Plantar Fascia

Disse studiene avdekket også funn som viste til at plantar fascitt (eventuelt plantar fasciose) skyldes:

1. Skadevev i muskelvev og bindevev.
2. Kalsiumdannelser i bindevevet i selve plantar fasciaen.
3. Ufullstendig kollagenstruktur (ikke optimal oppbygning – og dermed høyere smertesensitivitet og lavere belastningskapasitet). I illustrasjonen nedenfor forsøker vi å gi deg et bilde av hvordan skadevev kan påvirke funksjonaliteten og belastningsevnen i fotbladet.

Bildekilde: Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter

I lys av denne kunnskapen forstår vi også hvorfor skadetilhelende behandlingsmetoder som trykkbølgebehandling og laserterapi kan vise til dokumentert effekt på plantar fasci.. ose.

2. Symptomer og Kliniske Tegn ved Plantar Fascitt

• A: De Vanligste Hovedsymptomene ved Plantar Fascitt
• B: Ulike Smerteområder ved Plantar Fascitt

I denne delen av artikkelen vil vi se nærmere på symptomer og kliniske tegn assosiert med plantar fascitt. Vi vil blant annet gå gjennom de mest karakteristiske symptomene, og snakke mer om forskjellige smertepresentasjoner – for det er nemlig slik at din utgave av plantar fascitt kan være helt ulik naboen sin versjon.

A) De Vanligste Hovedsymptomene ved Plantar Fascitt

• Intense, nærmest skarpe smerter dypt i hælen ved belastning.

• Smertene er mest tilstede på morgenen – og etter andre perioder med lengre hvile.

• Blir gjerne bedre etterhvert som man får gått litt.

• Tilstanden rammer vanligvis kun en fot (i 70% av tilfellene)

Mange melder også om en dyptliggende slitenhetsfølelse i fotbladet og de påvirkende områdene. Grunnet feilbelastning på foten vil det også ofte være høyere forekomst av stram leggmuskulatur og leggkramper på den involverte siden. Her er det også verdt å nevne at dette går begge veier – og at stramhet i akillessenen og leggmusklene gir økt risiko for plantar fascitt.

B) Ulike Smerteområder ved Plantar Fascitt

Det er viktig å være klar over at plantar fasciose kan presentere på flere forskjellige måter. Dette innebærer blant annet at det også, i tillegg til smerter i hælen, kan gi smerter under fotbladet og videre mot framfoten. Nedenfor viser vi et diagram hvor 2666 personer med plantar fascitt har beskrevet hvor de opplevde smertene sine. Her er resultatene:

• Midt på hælen (52%)

• Innside og litt i framkant av hælen (42%)

• Litt foran på utsiden av hælen (37%)

• Bakre del av hælen (35%)

• Indre del av fotbladet (14%)

• Midtre del av fotbladet (6%)

• Ytre del av fotbladet (5%)

Som vi ser er det et overveldende resultat ved at majoriteten opplever smertene sine hovedsakelig i og rundt hælområdet. Men i tillegg til dette ser vi også at en større andel også opplever smerter videre inn i fotbladet og mot fremre del av foten.

3. Risikofaktorer for å Utvikle Plantar Fasciose

• Høy BMI (overvekt).

• Jobbing på hardt underlag (for eksempel betong).

• Overbelastning og oppbygning av skadevev over tid.

• Plattfothet (pes planus).

• Stramme leggmuskler og forkortet akillessene.

• Større beinlengdeforskjell.

Plantar fasciaen er der for å dempe støtbelastning når du går, løper, hopper og er aktiv. Ved feilbelastning over tid eller plutselig overbelastning kan det oppstå skader på selve seneplaten. Det er visse faktorer som gir høyere risiko for at slike skademekanismer skal oppstå.

Veldig ofte ser vi en kombinasjon av de ulike risikofaktorene i skademekanismen til denne diagnosen. Men det er viktig å nevne at man trenger hverken å være plattfot eller ha beinlengdeforskjell for at denne diagnosen skal kunne oppstå. I mange tilfeller er det slik at langvarig overbelastning har ført til fysiologiske endringer i seneplaten, som nevnt tidligere i artikkelen, inkludert kalsiumdannelse og skadevev.

4. Klinisk Diagnostisering av Plantar Fascitt

• Funksjonelle Undersøkelser

• Karakteristiske Symptomer

• Windlass Test

• Bildediagnostisk utredning (dersom det er medisinsk indisert)

For klinikere med høy kompetanse innen fot og ankelproblematikk, så er plantar fascitt en diagnose det er relativt greit å diagnostisere. Dette er grunnet at diagnosen har relativt karakteristiske symptomer og kliniske tegn. Mistanken kan deretter tilnærmet fullstendig bekreftes ved funksjonelle undersøkelser og spesialtester slik som Windlass test.

Våre klinikere har henvisningsrett til bildediagnostisk utredning dersom dette skulle være nødvendig. Tilfeller hvor det for eksempel er et traume involvert kan være aktuelle for slike undersøkelser – og da særlig hvis tilstanden ikke responderer på konservativ behandling og øvelser.

5. Behandling av Plantar Fascitt

• Dypvevsbehandling av Fotbladsmuskulaturen

• Grastonbehandling (IASTM)

• Instruering i Spesifikke Hjemmeøvelser (Tøying og Styrking)

• Laserterapi

• Trykkbølgebehandling

Det er godt dokumentert at skadet bløtvev i foten (muskulatur, sener og bindevev) trenger lengre behandlingstid. Oversiktsstudier viser til at man bør forvente et minimum 6 uker langt behandlingsopplegg (1). Dette skyldes blant annet at føttene har mindre tilgang på næringsstoffer gjennom blodbanen, da de ligger såpass langt borte fra hjertet. Sener har også en reparasjonsprosess som tar lengre tid en, for eksempel, muskelskader. Gjennomsnittlig antall behandlinger i behandlingen av plantar fascitt ligger derfor gjerne på cirka 6 til 10 behandlinger.

Som vi nevnte tidligere i artikkelen har systematiske oversiktstudier vist at trykkbølgebehandling er en effektiv behandling mot kronisk plantar fascitt (2). Vår klinikk innehar høy kompetanse innen denne behandlingsformen – og alle våre klinikere har offentlig helseautorisasjon. I mange tilfeller kan du derfor forvente at trykkbølgebehandling vil være en sentral del av behandlingsforløpet ditt hos oss. Andre behandlingsformer som ofte benyttes er intramuskulær akupunktur (da gjerne mot stramme leggmuskler), laserterapi (for å stimulere tilheling i seneplaten) og dypvevsbehandling inn mot fotbuen og framkant av hælen.

– Moderne Behandling Adresserer Muskler, Sener, Nerver og Ledd

Våre klinikere vil også jobbe aktivt med å finne medvirkende årsaker til at du har blitt rammet av plantar fasciose. Derfor er det også viktig å undersøke funksjonen i blant annet ankler, akilles og legger. Stramme leggmuskler og akillestendinitt kan nemlig bidra til feilbelastning i føttene – og resultere i overbelastning av fotbladet og seneplaten under foten.

Når vi setter opp behandlingsoppsett, med tilhørende øvelser, er disse skreddersydd den enkeltet pasient og funn fra den kliniske førstegangsundersøkelsen. Behandlingsteknikker som vi benytter mot plantar fasciose inkluderer gjerne en kombinasjon av:

• Fysikalsk Behandling

• Idrettsakupunktur

• Moderne Kiropraktorbehandling

• Muskulære Teknikker og Massasje

• Laserterapi

• Trykkbølgebehandling

6. Egentiltak, Øvelser og Trening mot Plantar Fascitt

Mange spør oss om hvilke egentiltak som kan være med på å gi raskere tilheling. Vel, da tenker vi raskt på spesialdesignede kompresjonssokker mot plantar fascitt (lenken åpner i nytt vindu). Disse vil kunne bidra til økt blodsirkulasjon inn mot seneplaten, og på den måten bidra til bedret tilgang på næringsstoffer.

Et annet spennende produkt man kan bruke er ortopedisk nattskinne (lenken åpner i nytt vindu). Denne er designet for å tøye leggmuskulaturen og fotbladet – slik at du får mer elastisitet i stram muskulatur. Som nevnt tidligere, så vet vi at stramme legger kan være en sterkt medvirkende faktor til utvikling av plantar fascitt.

Øvelser og trening mot plantar fascitt dreier seg primært om tøying av legg og fotblad, i kombinasjon med styrking av muskulatur i fotblad og anklene. Vi har en Youtube-kanal hvor vi gledelig viser fram øvelser som kan være fordelaktige for deg. Her viser vår egen kiropraktor Alexander Andorff, som er både allmennkiropraktor og idrettskiropraktor, fram noen treningsøvelser som kan være fordelaktige for deg med plantar fasciose / fascitt.

VIDEO: 6 Øvelser mot Plantar Fascitt

Bli med i familien og abonner gratis på vår Youtube-kanal (klikk her – lenken åpner i nytt vindu).

På kanalen vår finner du en rekke helseressurser og treningsprogrammer tilpasset for dine smertediagnoser.

Har du noen spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Kontakt oss gjerne via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan også gjerne ringe oss innenfor klinikkens åpningstider. Vi ser fram imot til å høre fra deg.

La oss hjelpe deg med å få tilbake en god morgenstund (uten plantar fasciose i munn).

Trykk her eller på bildet nedenfor for å gå til Lambertseter Kiropraktorsenter & Fysioterapi sin online timebestilling.

(klikk på bildet ovenfor for å se ledige timer)

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Kilder og Forskning:

1. Buchanan et al, 2021. Plantar Fasciitis. StatPearls. PubMed.
2. Aqil et al, 2013. Extracorporeal shock wave therapy is effective in treating chronic plantar fasciitis: a meta-analysis of RCTs. Clin Orthop Relat Res . 2013 Nov;471(11):3645-52.
3. Tu et al, 2011. Diagnosis of Heal Pain. Am Fam Physician . 2011 Oct 15;84(8):909-16.
4. Tahririan et al, 2012. Plantar fasciitis. J Res Med Sci . 2012 Aug;17(8):799-804.